Personvernkrisen i sosiale medier mildt overdrevet

Det er ingen tvil om at vi kan pådra oss stor skade av det daglige nærværet i sosiale medier, enten vi får en tilværelse som er mer farget av det som foregår der enn i det såkalt virkelige livet eller man utleverer mer enn man strengt burde, både til omgivelsene og til dem som leverer tjenestene.

Så har også just det siste vært gjenstand for stor halloi de siste ukene, i kjølvannet av avsløringene som viste at selskapet Cambridge Analytica samlet data om 50 millioner amerikanske Facebook-brukere – et selskap som angivelig er brukt i mer enn 100 forskjellige valg i over 30 land (og var på nippet til å spille en rolle i siste stortingsvalg).

Og her i går kom nyheten om Schibsteds fremferd siden 2001.

Det er klart det har fått mange brukeres øyne opp for farene forbundet med Internett og sosiale medier, i en slik grad at mange har bestemt seg for å droppe Facebook helt. Akkurat det er sikkert en god ting, om ikke nødvendigvis av hensynet til personvern, for det er ingenting nytt i behovet for varsomhet i omgangen med personlige opplysninger. Det var ikke en risiko som kom med de sosiale mediene – eller med Internett, for den saks skyld.

Enhver som i gamle dager utstyrte sine avispubliserte annonser eller leserbrev med telefonnummer, adresse, navn på familiemedlemmer, politisk og religiøs overbevisning, fødselsdato og alskens preferanser, måtte være klar over muligheten for misbruk, akkurat som i dag.

Er du ikke det, hviler ansvaret – nå, som da – på deg selv, om pressen og all verdens meningsbærere måtte mene annet.

Så kan man selvfølgelig spørre hvilke grunner sosiale medier måtte ha for å oppfordre oss til utleveringen. Det er klart slike opplysninger er nyttig kapital, skjønt vi ingenlunde er forpliktet til å forsyne dem med den.

Men for all del, det var aldri forbudt å opptre uvettig, i det minste på egne vegne. Gjør du derimot ikke det, har du sant å si lite å frykte – utover faren for at livet innsnevres til bekjentes bilder og beretninger om egen vellykket- eller mislykkethet, selvfølgelig.

Det er jo også noe …

Facepalm Facebook SoMe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.