100 år med Bauhaus

I det Herrens år 1919 etablerte den tyske arkitekten Walter Gropius (1883–1969) en høyskole for formgivning og anvendt arkitektur, som fikk navnet Staatliches Bauhaus (statlig byggehus), og som har preget ettertiden på flere måter enn vi muligens er oppmerksom på.

100 år senere kan vi fastslå at mye av det de laget den gang, stadig fremstår ytterst kontemporært og moderne, tidvis nesten futuristisk. For vi snakker ingenlunde arkitektur alene, men grafisk form, billed- og tekstilkunst, teater og endog ballet (her Oskar Schlemmers Das Triadische Ballett, fra 1926):

I år er det også gått 25 år siden jeg første gang publiserte noe om Bauhaus på verdensveven, så det er i tillegg noe av en personlig milepæl. Men da min gryende fascinasjon først gjorde seg gjeldende, en gang på 1970-tallet, var det hovedsakelig arkitekturen som fanget oppmerksomheten. Alt det andre kom senere for min del, men var på ingen måte gjenstand for mindre fascinasjon, spesielt hva den grafiske formgivningen betraff – som den grafikeren jeg engang var og er.

Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.
Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.

Og siden har jeg forblitt fascinert, som det vil fremgå av disse gamle postene, i «privat-bloggen»:

Czech Bauhaus – or rather: Functionalism

Visited the Prague National gallery yesterday, the Veletržní palác, to be precise, built in 1928, and according to local sources the first public functionalist building ever to be built, which I find a little hard to believe, seeing as the Staatliches Bauhaus started in Weimar back in 1919 (most readers will, however, associate the school…

Bauhaus Bergen 2: Forum kino

Forum kino i Bergen er et praktfullt, om enn skammelig forfallent, eksempel på Bauhaus-arkitektur (skjønt ornamentikk og kurvninger like gjerne kan passere som art deco) av ypperste merke, tegnet av Ole Landmark i 1936, ferdig oppført i 1946. Kinoen var den største frittliggende kinobygningen som ble tegnet i Norge på 1930-tallet (kinoene i Oslo på…

Bauhaus Oslo

Industrigata 15 a-d (i omvendt rekkefølge, hvorav d så vidt synlig til venstre). Nicolai Beer (1855-1950), 1930-1931, knipset i mai 2013. Bildet er bloggerens (og klikkbart, for større versjon), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Bauhaus Bergen

Samtlige foto bloggerens (og klikkbare, for større versjoner), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Det virkelig fascinerende ved Bauhaus er imidlertid ikke dens kvaliteter – isolert betraktet, men tidspunktet for produktenes tilblivelse. Eller hva sier du til dette knippet bruksgjenstander, fra tidlig 1920-tall, som stadig er i produksjon?

Det står ikke til å nekte at Bauhaus er nært beslektet med andre stilarter som gjorde seg gjeldende ved de leiter, som De Stijl, Art Deco, futurismen og sågar dadaismen, skjønt alle med sine særegne karaktertrekk, med det til felles at de innvarslet en ny tid – en jeg muligens har latt meg hefte overdrevent ved. Men hey, vi har alle våre laster.

Årets hundreårs-jubileum har gjort lite for å dempe fascinasjonen, men tid og anledning er en annen sak. Ikke desto mindre forsøker jeg – temmelig sporadisk – å holde liv i min dedikerte Bauhaus-blogg, Buildhaus, når jeg kan (gakk gjerne bort og se).

I mellomtiden feirer jeg i det stille, skjønt jeg gjerne skulle ha gjort det i Dessau. Gratulerer med jubileet, Bauhaus!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.