En langdryg affære

Den observante leser vil muligens huske at jeg for halvannet år siden tillyste en slags satsing på et privat prosjekt, en kolleksjon med norsk-tematisert clipart:

Langtidsprosjekt: Norsk clipart

Men er det én ting som blir tydelig, spesielt i slike sammenhenger, er det gode og gamle TTT. Ting tar simpelthen tid – uten at det dermed er noen grunn til å gi opp. Så i anledning söta brors valg i dag, slipper jeg det siste tilskuddet til samlingen, Stortinget, som jeg la foreløpig siste hånd på i dag:

Så får vi se om lysten til å tegne flere nasjonale ikoner skulle melde seg. Samlingen vokser i det minste, om aldri så tregt.

Du finner forresten en samling av øvrige tegninger på denne siden:

Vektorgrafikk

Da Telenor handlet om fremtidsdrømmer

Ingen kan ha unngått å merke seg kontroversene rundt Telenors konsernsjef Sigve Brekke og Norge-sjefen, Berit Svendsen, som har hatt sitt virke i selskapet like siden hun begynte i Televerkets forkningsinstitutt på Kjeller for 30 år siden – en saga som skulle ende med at Svendsen nettopp tok sin hatt og gikk, og som jeg har fulgt med den største interesse.

Med så stor interesse at jeg rent glemte min lange og interessante samtale med damen for tolv år siden, som resulterte i dette intervjuet, som i ettertid kan virke litt fornøyelig – og tjene som påminnelse om hvor langt vi siden er kommet.

God fornøyelse:

Intervju med Berit Svendsen, Telenor

Foto: Berit Svendsen, tidligere administrerende direktør i Telenor Norge. Foto fra Telenor Norge.

En ekstremt ekstrovert introvert

Denne uken hadde jeg gleden av å intervjue InterContinental Hotel Groups opplærings- og utviklingssjef i Europa, belgieren Gil Mulders, som arbeider med Paris som base for sitt virke, på kryss og tvers av kontinentet.

Som journalist på en øde ø i den vestnorske skjærgården, var jeg selvfølgelig henvist til å gjennomføre intervjuet ad IP-telefoni – for anledningen FaceTime (skjønt Skype egentlig er regelen), men både lesere og oppdragsgiver er like fornøyd som de ville ha vært om vi møttes ansikt til ansikt – om ikke mer. Så da får jeg vel kanskje si meg fornøyd selv også.

Overskriften henspiller på noe som fremkom i intervjuet, som forekom meg usedvanlig fascinerende, idet han kunne fortelle at han, som en som primært håndterer mennesker, sitt eget team på 14 inkludert, er en introvert (les: innadvent), enda han i intervjuet fremsto ekstremt snakkesalig og forekommende – og dertil spesielt behagelig å konversere.

Som brakte meg i tanker om noe jeg leste for kun to dager siden:

«Alle» arbeidsgivere søker etter utadvendte jobbkandidater, NRK.no, 30. august 2018

Ettersom Mulders altså forekom meg så usedvanlig kompetent – og altså blant de beste intervjuobjektene jeg noen gang har støtt på, er det ikke fritt for at min første innskytelse var at rekrutterere muligens har et og annet å lære.

Hvorom allting er, resultatet, som altså vakte slik åtgaum, finner du her.

Innskytelse:

Podkasten M&M's – eller Marketing- og mediasnakk, om du vil. Min illustrasjon.

Siden jeg gjør opptak av intervjuene mine, så ingen detaljer går tapt, har det slått meg at jeg muligens kunne bruke noen av dem i flere kanaler – også i forbindelse med podkaster, enten for HSMAI selv – eller i min egen podkast, Marketing- og mediasnakk, som distribueres på ytterst sporadisk basis.

Foto: Gil Mulders, IHGs Head of Learning Europe. Fotograf: Joanthan Abensur.

Serif snart klar med InDesign-dödare

Jeg har alltid vært glad i Adobe og deres såkalte Creative Suite, hovedsakelig Photoshop, InDesign og Illustrator, så klart, foruten noen av de mer web-spesifikke verktøyene, og var en flittig bruker gjennom noen tiår – til jeg for en ti års tid siden valgte å migrere til Serifs PagePlus, PhotoPlus, DrawPlus og WebPlus, som i det vensentligste utrettet det samme, men til en langt rimeligere penge (noe som selvfølgelig er avgjørende for fattige frilansere).

I 2014 gjorde dessuten Adobe programvaren sin abonnementsbasert, i stedet for den gamle løsningen, som innebar at du kjøpte programvaren, én gang for alle. Dermed var brukerne bundet til å betale Adobe-abonnementer livet ut. En ikke videre sympatisk løsning, så klart. Så da Serif samme år lanserte sin Affinity Designer, et program som på mange måter gikk flere ganger utenpå Adobes Illustrator, var jeg ikke sen om å kaste meg utpå.

Året etter lanserte de Affinity Photo, som jeg også skaffet etter en stund (mens jeg fortsatt var bundet til mitt siste år som Photoshop-abonnent) – og siden har jeg bare ventet på sideombreknings-alternativet, Affinity Publisher, som ble lansert i offentlig beta for to dager siden. Det burde være unødvendig å nevne at den er installert, som bildet for oven vil vise, og erfaringene så langt? Overveiende positive! Men ta ikke mine ord for det. Her er et knippe omtaler fra de siste dagene:

Og en liten preview (for lyd, klikk på høyttaler-ikonet):

Spør du meg, snakker vi om et paradigmeskifte innen grafisk form, for en slikk og økonomisk ingenting.

Herregud, så gøy dette skal bli!

P.S. Jeg er helt på det rene med at dette kan fremstå som betalt omtale, men forsikrer: det er bare så henrykt jeg er, for dette, dette kommer til å snu fullstendig oppned på hverdagen, for en som ikke kan ta seg råd til Adobes blodsugende praksis. Foruten, selvfølgelig, det frydefulle i at programvaren, tross Brexit og allting, er britisk – ikke amerikansk.

Babelsk hjernegymnastikk

Som oversetter hender det rett som det er at jeg oversetter et og annet fra svensk til norsk, tillikemed engelsk og dansk til norsk. Motsatt er derimot ingen god idé, all den tid det er stor forskjell på å kunne et språk og å ha ordene på rede hånd. Vi får anta det er en grunn til at oversettere flest oversetter til, ikke fra, eget morsmål.

Så da jeg, i kraft av journalist (som jeg engang også er) ble bedt om å intervjue en svenske på norsk, med svenske besvarelser, for så å skrive hele stasen på engelsk, tok jeg selvfølgelig den på strak arm. Derimot står det ikke til å nekte at hjernevindingene gikk en kule varme i prosessen. Én ting er det nå engang å intervjue mennesker på felles tungemål, en annen ting å intervjue utlendinger på deres, men å gjøre det på mitt eget, besvart på intervjuobjektets, for så å kverne alt gjennom ens norske hjerne, for publisering på et tredje språk …

Saken ble selvfølgelig ikke bedre av at oppdragsgiver insisterer på at jeg skriver amerikansk (derav flagget der oppe), i stedet for min sedvanlige britisk-engelsk. Er det rart det kokte under topplokket?

Ikke desto mindre publiserte vi saken i dag, på noe som forhåpentligvis ligner uforfalsket yankee doodle.

Gakk endelig hen og les:

Intervju med Anant Vithlani

I språkets hvileløse tjeneste

I påvente av at Fritt Ord gir sin økonomiske velsignelse til min potensielt neste oversettelse, James Bridles New Dark Age – Technology and the End of the Future (nyss utgitt på engelsk, sjekk lenken), som forekommer meg et fyrverkeri av en bok, har Solum forlag fortalt at min forrige, Ilan Pappes Ti myter om Israel, også skal utgis som pocket, med dertil hørende gjennomgang – for eliminering av den innbundne førsteutgavens språklige skavanker.

Nå er det meg selvfølgelig revnende likegyldig om kontrakten fastslår at et slikt ansvar påhviler oversetter, man eier da yrkesstolthet! Følgelig har dagen gått med til å saumfare, med inntil flere skavankfunn til følge, tross både egenkorrektur og både ekstern språkvask. Da får det heller stå sin prøve at en løsarbeiders oppdrag aldri helt tar slutt – med eller uten honorar.

Hvorom allting er, burde jeg kanskje ikke si dette høyt, men pocketen blir bedre enn den innbundne. Så er den også gjenstand for kvadruppel kvalitetskontroll.

Går det som jeg håper, og om forsyn og Knut Olav Åmås vil, er det ikke lenge til jeg kan kaste meg dystopien i vold.

WordPress: publiseringsplattform i endring

Vi som utviklet nettsteder i gamle dager (med hvilket jeg mener forrige århundre), var i det alt vesentlige henvist til å kode dem selv, som statiske hjemmesider, som vi gjerne kalte dem. I alle fall til web-editorene kom, og med dem muligheten for å redigere WYSIWYG – eller What You See Is What You Get, som det het.

Siden det åpnet for uante muligheter til å utforme den enkelte side som vi lystet, med uendelige opsjoner, skulle jeg gjerne ha gjort det slik med dette nettstedet også, var det ikke for at nettsteder med dynamisk innhold har sine udiskutable fortrinn – og kundene gjerne ønsker nettsteder de enkelt kan vedlikeholde selv, uten forutgående kjennskap til HTML, PHP eller CSS. Dermed har det blitt til at jeg tar egen medisin, også på jarle.petterson.media. I 13–14 år har jeg hovedsakelig holdt meg til WordPress, som i det tidsrommet har gjennomgått en rivende utvikling.

business coffee composition computer
Foto: Pixabay på Pexels.com

Gutenberg

Siste skudd på stammen er den ennå ikke-lanserte WordPress-versjonen 5.0, også kalt Gutenberg, som organiserer redigeringsgrensesnittet i blokker, der forskjellige medier kan inkluderes i forskjellige sammensetninger, og tekst fargelegges og skaleres sømløst – og utstyres med en initial (lik S-en som innleder dette avsnittet). Foruten gallerier som vist under, for å nevne noe.

Juryen ennå ute

Om jeg liker det? Sannelig om jeg vet. Journalisten i meg er ikke overvettes begeistret for flyten i skriveprosessen forpurres av å dra blokker omkring i dokumentet, mens formgiveren i meg nærer en viss barnlig fryd ved utsiktene til hvor dette potensielt kan komme til å ende.

La meg heller si det sånn: juryen er ennå ikke kommet tilbake, men jeg gir gladelig til kjenne mitt endelige syn på saken, når jeg har fått tid og anledning til å leke med Gutenberg. Som jeg skrev litt lenger oppi lia, gjenstår den endelige lanseringen, så foreløpig er jeg henvist til å redigere i en plugin-versjon av verktøyet.

Hvorom allting er, er det godt å vite at jeg befinner meg i et publiserings-univers i konstant – og fruktbar – endring.

B&O – mer for øyet enn for øret?

Jeg skal ikke begi meg ut på diskusjoner over emnet, skjønt hifi-entusiaster nok vil hevde Bang & Olufsen-produktene visuelt vakrere enn de lyder. Nå har jeg aldri hatt problemer med lyden deres, jeg, men frydes over at selv audiokritikerne er enig i at B&O er et vakkert skue – som i og for seg var mitt eneste motiv for å tegne denne 1970-talls-platespilleren, en Beogram 4000, med tangentialarm (swipe – eller bla gjennom – for detaljerte utsnitt):

Siden det ennå er sommer, og lediggang ikke nødvendigvis må være roten til noe ondt.

Hva er det for øvrig med meg og denne evige hangen til brunevarer?

Tivoli FM-/AM-radio (klikk på bildet for større gjengivelse).

Superenkle virkemidler

Jeg har laget ny header til nettstedet, som kun gjengis på forsiden, dersom du besøker meg på en lap- eller desktop (mobilversjonen gjengir et stillfoto):

Og den var så enkel å lage at det nesten er flaut. Selve videoklippet er et arkivklipp, kall det stock footage eller stock video, om du vil, hentet inn i Apples gratis Powerpoint-konkurrent, Keynote, hvor jeg tilføyde en snurrende logo og halvgjennomsiktige ikoner i vagt økende omfang.

Fort gjort i en port, og en av grunnene, får vi anta, til at jeg ikke koster skjorta.

Og siden jeg var i gang, mekket jeg like godt denne, skjønt det strengt tatt var omvendt, også det i Keynote, som jeg også har på mobiltelefonen. Følgelig har jeg et audiovisuelt sammendrag av alt jeg bedriver i lomma, som supplement til visittkortet. Klikk på høyttalerikonet om du vil ha lyd – for det vil du vel?

Som sagt, fort gjort i en port, men hey: så sier den også alt. Sånn cirka. Og som om ikke det var nok, er kommentarene innlest på mobilen – uten ekstern mikrofon.

Jarle intervjuer Jarle

Det hender familien tar meg i å snakke med meg selv, men denne gangen har jeg mitt på det tørre, idet den jeg konverserte utelukkende er navnebror, skjønt det utvilsomt føles underlig å innlede telefonsamtaler og e-poster med «Hei, Jarle!», det medgir jeg villig vekk.

Som oversetter er jeg forresten også mer komfortabel med å oversette fra engelsk til norsk enn omvendt. Ikke desto mindre har jeg nyss intervjuet Oslo-hotellet THE THIEFs direktør, Jarle Moen, på norsk – for så å renskrive det på engelsk, for publisering på HSMAIs europeiske nettsted i dag (for anledningen på amerikansk, ikke engelsk – fordi det er sånn oppdragsgiver vil ha det).

Men pytt, all in a day’s work, som de sier. Gakk bare hen og les. Han er en interessant fyr, min navnebror hinsides langfjella.

Foto: Jarle Moen, Thief Executive Officer på THE THIEF. Foto fra hotellet.