Ik hou van De Stijl

Eller jeg elsker De Stijl, Bauhaus, og, i noen grad, art deco – til de grader at jeg holder meg med en blogg over emnet. Så da HSMAI Region Europe, som jeg arbeider for på daglig basis, ba om hjelp til materiell til sin ROC & DOC (Revenue Optimisation Conference og Digital & Distribution Optimisation Conference), som åpnet i Amsterdam i dag, var det simpelthen umulig ikke å henfalle til nederlandske De Stijl – i disse malene, for presentasjonene som ble vist i dag (naviger ved å klikke på frem- og tilbakepilene, som kommer til syne når du holder musen over):

rocdoc18

Ikke fullt så stijlig ble denne veggen og disken, kanskje, men så skal de også brukes i andre sammenhenger:

Ikke desto mindre litt av mitt bidrag, foruten det som ble vist på den store skjermen, förstås:

Og i kveld går de europeiske HSMAI-prisene av stabelen, også det i Amsterdam – som jeg dekker redaksjonelt, fra en øy i den vestnorske skjærgården. 😳

All in a day’s work, som de sier.

Toppfoto: HSMAIs ROC & DOC-konferanse i Amsterdam, 10. april 2018. Fotograf: Cindy Bakker/HSMAI.

Personvernkrisen i sosiale medier mildt overdrevet

Det er ingen tvil om at vi kan pådra oss stor skade av det daglige nærværet i sosiale medier, enten vi får en tilværelse som er mer farget av det som foregår der enn i det såkalt virkelige livet eller man utleverer mer enn man strengt burde, både til omgivelsene og til dem som leverer tjenestene.

Så har også just det siste vært gjenstand for stor halloi de siste ukene, i kjølvannet av avsløringene som viste at selskapet Cambridge Analytica samlet data om 50 millioner amerikanske Facebook-brukere – et selskap som angivelig er brukt i mer enn 100 forskjellige valg i over 30 land (og var på nippet til å spille en rolle i siste stortingsvalg).

Og her i går kom nyheten om Schibsteds fremferd siden 2001.

Det er klart det har fått mange brukeres øyne opp for farene forbundet med Internett og sosiale medier, i en slik grad at mange har bestemt seg for å droppe Facebook helt. Akkurat det er sikkert en god ting, om ikke nødvendigvis av hensynet til personvern, for det er ingenting nytt i behovet for varsomhet i omgangen med personlige opplysninger. Det var ikke en risiko som kom med de sosiale mediene – eller med Internett, for den saks skyld.

Enhver som i gamle dager utstyrte sine avispubliserte annonser eller leserbrev med telefonnummer, adresse, navn på familiemedlemmer, politisk og religiøs overbevisning, fødselsdato og alskens preferanser, måtte være klar over muligheten for misbruk, akkurat som i dag.

Er du ikke det, hviler ansvaret – nå, som da – på deg selv, om pressen og all verdens meningsbærere måtte mene annet.

Så kan man selvfølgelig spørre hvilke grunner sosiale medier måtte ha for å oppfordre oss til utleveringen. Det er klart slike opplysninger er nyttig kapital, skjønt vi ingenlunde er forpliktet til å forsyne dem med den.

Men for all del, det var aldri forbudt å opptre uvettig, i det minste på egne vegne. Gjør du derimot ikke det, har du sant å si lite å frykte – utover faren for at livet innsnevres til bekjentes bilder og beretninger om egen vellykket- eller mislykkethet, selvfølgelig.

Det er jo også noe …

Facepalm Facebook SoMe

God påske!

I trygg forvissning om at mange av dere alt har strøket til fjells, kan jeg berolige dem av dere som ennå er i full sving frem mot selve påsken, med at det samme gjelder meg – i tillegg til at det ser ut til å bli litt videoredigering på meg gjennom selve høytiden.

Jeg vil likevel benytte anledningen, mens dere ennå er på nett (fins det for øvrig dem som noen gang ikke er det?), til å ønske oppdragsgivere, forbindelser og alle jeg ellers kjenner en fortryllende påske, med det muligens i overkant minimalistiske egget for oven. La oss fjese det, det er lite annet enn en ellipse. Latskapen leve (samt: å lage middag og illustrasjoner på én gang, fører sjelden godt med seg)! Hvorom allting er:

Glad påsk, allihopa!

Bättre så, va?

Ubegripelig ekvilibrisme

Hva jeg tenker? Ikke spør, er De snill, men jeg antar at jeg ikke kan fortenkes i at assosiasjonene umiddelbart går i retning av hest.

Inntil flere bekjente hevder for øvrig at Equinor er et legemiddel brukt i behandling av magesår hos hester. Den norske veterinærvirksomheten Equinor har i alle fall byttet navn til Equina – etter en klekkelig sum fra selskapet vi en gang kjente som Statoil, utvilsomt.

Skjønt unektelig interessant at de har valgt å beholde husflid-emblemet, fremfor å vende tilbake til oljedråpen, som ventelig ville fått begeret til å renne over hos naturvernerne.

På eget initiativ kunne jeg muligens tenke meg å lufte dette grensesprengende alternativet:

Norol tankbil
Tankbil fra Norsk Olje AS (Norol). Foto fra Wikepedia/Arkivverket.

Men neida …

equinor

Nå går det bare én vei

Ens siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om Israel, ligger på fjerdeplass på Tronsmos Ti på topp, etter én sølle uke i salg:

Noe som rimeligvis helt og holdent beror på oversettelsen, förstås. Men seriøst, det later virkelig til at boken er vel mottatt, tross sin forholdsvis smale tematikk.

Ellers hadde Klassekampen dette oppslaget i dag:

Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).
Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).

Mens Vårt Land hadde dette på trykk sist onsdag:

Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.
Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.

Og så har vi denne, naturligvis, hos LO-magasinet Fri Fagbevegelse sist fredag:

Myteknusing fra Midtøsten

Og det er sant … Dagbladet publiserte dette på nett i dag (ventelig på papir i morgen):

– Trump er det beste som har skjedd Israel og palestinerne

Ingen anmeldelser foreløpig (😬), men NRK P2s Verdibørsen har visst boken og forfatteren på tapetet med det første.

Og skulle du fortsatt være usikker på hva det går i, har jeg sakset dette fra forlagets presentasjon:

Femti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Oversatt av Jarle Petterson, etterord av Jørgen Jensehaugen.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel» før oversettelse.

Senere publiserte artikler:

En spennende helg

La meg først begynne med å avkrefte eventuelle rykter om at bloggposten er et forsøk på å vinne pris for kreative overskrifter. Det er den, som man vil forstå, definitivt ikke, men siden helgen primært er spennende for meg, for andre kanskje ikke like mye, er det bare rett og rimelig at det gjenspeiles i overskriften.

Med den presiseringen unnagjort, er helgen spennende av fire, til nød fem grunner:

  1. Min siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om israel, er kommet i hus – og oversetteren er svært fornøyd (i alle fall inntil jeg blir den første trykkfeilen vàr)
  2. Jeg i dag runder mine første 56, og gjør regning med at både kroppslig og mentalt forfall kommer til å gjøre seg gjeldende i løpet av dagen
  3. Jeg er i ferd med å legge siste hånd på en video, på bursdagen selveste, som del av et større prosjekt
  4. Italienerne går til urnene, for ventelig å gjeninnføre fascismen
  5. Det årlige Oscar-evenementet utspilles i natt (som om det bryr en, men ikke desto mindre)

Feiringen – av samtlige begivenheter – har foregått i ytterst beherskede former, for når alt kommer til alt, forblir man til syvende og sist en sølle familiemann. Foruten at verdens generelle tilstand muligens ikke påkaller festligheter, naturligvis. Så pass svartsyn syns jeg vi kan unne oss, bursdag eller ei.

Hvorom allting er: Godt valg, Italia – og god søndag, allihopa (eller god sønndag, mamma)!

P.S. Mens vi er inne på videoproduksjoner, kunne jeg simpelthen ikke styre meg, her i går (klikk høyttaler-ikonet, om lyden uteblir):

Pakkeløsning for jåttlag

«Jåttlag», spør du? Ja, jåttlag. Et såkalt vennelag for «jåttseglarane frå Tysnes» – eller yachtseilerne, om du vil, som bemannet amerikanske seilbåter under America’s Cup i første halvdel av 1900-tallet, hvis nettsted jeg snekret for en del år tilbake.

Til sommeren er de invitert til å stille ut bilder og gjenstander på Rhode Islands Hereshoff Marine Museum, men mangler utstillings- og brosjyremateriell, så vel som videoen jeg for øyeblikket driver og redigerer. Lykkeligvis lager jeg displaymateriell på autopilot, og videoen er på det nærmeste i mål, til dels takket være mye gammel «footage» og stills:

Foruten kontemporære klipp fra Tysnesfest, for en smak av dette århundrets Tysnes.

Og så syns jeg selvfølgelig det er moro å betjene lokale, til en forandring. Mer av det!

Møt Ilan Pappe

Observante lesere vil ha registrert at jeg nylig oversatte den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappes Ti myter om Israel, som skulle være i bokhandlene om få uker – og i alle fall innen Pappe selv stiller til debatt på Litteraturhuset.

Skulle du være interessert i Palestina-Israel-komplekset, har du anledningen nå – i alle fall om du bor i Oslo-området (noe jeg dessverre ikke gjør, men hvem vet …):

Jeg er for øvrig, forstår jeg nå, den første som har oversatt Ilan Pappe til norsk:

Kort om boken

Ti myter om IsraelFemti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne, og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Sammen med Edward Said er Ilan Pappe den mest  overbevisende fortolker av palestinsk historie.

– The New Statesman

Ilan Pappe er Israels modigste, skarpeste og mest prinsippfaste historiker.

– John Pilger

En av de mest toneangivende israelske dissidentene som lever i ­eksil … Han er også en av få israelske forskere på konflikten som  skriver om palestinernes side med dyp kunnskap og empati.

– Avi Shlaim, The Guardian

Boken får du kjøpt hos Solum forlag.

Foto: Den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappe. Fotograf: L.Willms/Wikimedia Commons.

Død over e-postvedleggene!

Jeg er helt i skyene! Intet nytt deri, forsåvidt. Skal sant først sies, har jeg vært en flittig bruker av skytjenester siden årtusenskiftet, uten at jeg dermed kan hevde at jeg fullt ut utnytter deres potensial.

Ikke desto mindre må jeg synge deres pris, her jeg sitter, med gjennomgang av en historiker og en språkvaskers merknader til min aller siste oversettelse (som for øvrig har vært en langdryg affære).

Jeg har lagret kapitlene som separate dokumenter, delt med forlaget, som dermed har full tilgang til originalfilen oppi skyen, der de selv kan foreta og foreslå eventuelle endringer, med kommentarer og sporing i endringspanelet, som gir rom for eventuell diskusjon (som den oppmerksomme leser muligens vil se av bildet for oven).

Altså, for all del, holder du og dine kolleger hus i samme bygning, er kanskje nytteverdien begrenset, men for meg, bosatt på en nær øde ø, er skyen gull verdt. Til de grader at jeg overveier å kjøpe mer plass, slik at absolutt alt kunderelatert materiale fins tilgjengelig for kundene, i sine kundededikerte mapper, hvis tilgang er begrenset til dem og meg.

Da, tror jeg, begynner vi for alvor å snakke.

Død over e-postvedleggene!

Godt nytt 2018!

Det er et underlig år vi har bak oss, uten at det skulle fordre nærmere forklaring, som har fått noen hver til å gå på tå hev, både av hensyn til økonomisk, politisk, regional og internasjonal uro. Så jeg gjør regning med at du deler mitt lønnlige håp, om at verden blir et bedre sted i år – på samtlige nyss nevnte fronter.

På den annen side er det en kjent sak at landet vårt er tuftet på en økonomi som er på full kollisjonskurs med såkalt bærekraft, med alt det innebærer av økonomisk usikkerhet, så helt sikker er man jo aldri, tross oljefonds-nedsaltede reserver.

For egen del ser jeg frem til det nye året med en viss forventning – om endelig å kunne betjene kunder utenfor hovedstaden. Nå er det selvfølgelig ingen hemmelighet at renommeet mitt er basert tiårs virke i Oslos reklameverden, presse og næringsliv, og at det engang er der jeg har mitt nettverk.

Likevel skulle man kanskje tro over åtte år i det vestenfjelske avstedkom en kunde eller to hitsides Langfjella, men slik skulle det aldri gå. Om det skyldes århundrenes evige mistro til alt som lukter hovedstad, eller hva det nå er (kan hende mine sterkt begrensede ferdigheter), akter jeg uansett å la 2018 markere et skille i så måte.

troll
Vestlandet skremmer hovedstads-fiffen.

Lokale, så vel som regionale virksomheter er i alle høver velkomne til å ta kontakt på jarle@petterson.media – eller til å respondere på mine fremstøt. Og følg meg gjerne på Twitter, Insta eller Facebook!

Og hvem vet, kanskje jeg ender som en tysnesing med tysnes-, i stedet for oslokunder?

Det skulle selvfølgelig ha tatt seg ut, men hyggelig, det hadde det unektelig vært – skjønt jeg nødig kaster vrak på oslokundene. Tvert har jeg ingenting imot flere (i hvilket fall det kanskje er like greit å flytte tilbake).

Med det ønskes mine kunder bortenfor vannskillet – og de prospektive her omkring – et velsignet, fremgangsrikt og spennende 2018.