Urbane Tysnes-assosiasjoner

Det nytter nok ikke å nekte for at jeg er et visuelt menneske, som kanskje har litt i overkant lett for å forestille meg grafiske uttrykk, sågar hvor ingen fins – eller burde finnes.

Som da jeg her om dagen ble oppmerksom på den «nye» T-bane-logoen (om den ikke alt er ubtyttet, den med – det er ni år siden jeg bodde borti der):

T-banen

Rekonstruksjonen – både av logo og skilt – er min egen, basert på et dårlig holdeplass-foto. Hvorom allting er, var det T-en i O-en jeg så, noe som utvilsomt også var Sporveiens intensjon, da den gamle, hvite og blå versjonen en gang i verden ble unnfanget (T-banen befinner seg engang i Oslo).

Personlig så jeg Tysnes i Oslo, som et visuelt uttrykk for den tysneske diasporaen borti der, som visstnok har gjort spredte forsøk på å organisere seg. Men da noen sist forsøkte å kartlegge eksilantene, i den hensikt å stable på bena en Facebook-gruppe for dem, kom man til at det i 2010 kun fantes 14 av slaget (som skulle svare til om lag 0,5 prosent av den samlede tysnesbefolkningen).

Men for all del, skulle det finnes flere – og skulle de ha behov for å visualisere sitt nærvær, er det bare å gi beskjed.  Sånn i påkommende tilfeller. Selv har jeg ingen bruk for logoen, men man skal leke.

Podkast underveis

Foreløpig på tegnebordet, men ikke desto mindre en podkast om medier, markedsføring, Internett og all den jazzen, fra yours truly.

Marketing- og mediasnakk, kommer den usexy, men beskrivende nok til å hete.

Foreløpig har jeg imidlertid ikke mer å dele enn podkastens visuelle ansikt (du må nesten klikke deg inn på Instagram for å bla deg gjennom samtlige av postens tre bilder):

Men det er en start, sant?

Inntil jeg er klar for lansering, må du nesten nøye deg med denne teaseren:

Ikke osloprodukt

Lokalavisen Bladet «Tysnes» trykte denne uken en artikkel om Jåttlagets utstilling i USA, i forbindelse med New York Yacht Clubs 175-års jubileum, og si hva du vil: visst er det gjevt med publisitet over there, men sannelig er det ikke også stas med den hjemlige omtalen.

For egen del føler jeg likevel for å påpeke feilslutningen i følgende utsagn:

Det er Jarle Petterson som har ansvaret for vegg-prosjektet, med støtte frå kraftlaget og banken. Eit oslofirma har laga popup-veggen.

Som var det en administrativ funksjon (noe det forsåvidt også var), men her må det presiseres at ansvaret er Jåttlagets alene, mens jeg ble hyret inn til å lage en video – og utforme den aktuelle veggen (det vil si, strengt tatt hadde de ingen sånn vegg i tankene, så den får jeg ta på egen kappe). Utskrift av den ferdigutformede veggen ble derimot bestilt hos Allkopi i Bergen, som manglet stor nok printer til selv å forestå utskriften, som derfor ble utført ved avdelingen i Oslo.

Jeg finner også presiseringen nødvendig, ettersom oppdrag sendt østafjells normalt ikke faller i god jord her vest, men jeg forsikrer: utskrift ble bestilt hos Allkopi i Bergen – nærmere bestemt i Sandviken. Å etterlate inntrykk av at jeg sender oppdrag til den forhatte hovedstaden, ville være jevngodt med profesjonell harakiri. Og så følte jeg selvfølgelig behov for å understreke at det engang var jeg som utformet den – ikke noen slubberter hinsides vannskillet. Som en PDF på 3,3 x 2,2 meter (altså 1:1).

Med det skulle den misforståelsen forhåpentligvis være ryddet av veien. For øvrig kan veggen tas i nærmere øyensyn ved å klikke på dette bildet:

Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).

Og nyss nevnte video:

Toppfoto: Faksimile fra Bladet «Tysnes», med Jåttlagets Hans Ole Dalland – og utstillingsveggen jeg utformet for dem.

No livnar det i Lunde

I dag tar vi et hvileskjær, på dagen 204 år etter at grunnlovsfedrene satte seg i stevne, for formelt å gi landet uavhengigheten det så lenge hadde ønsket – og feirer den.

Her i Lunde blir det rimeligvis tog, is, pølser, brus, lek og spas for de små – og for dem av oss som fortsatt er barnlig disponert. På en dag jeg for øvrig hadde gleden av å utforme programmet for, hvis forside er gjengitt øverst på siden. På uklanderlig nynorsk og allting (og pro bono, förstås!).

Jeg håper alle, både mine kunder i Oslo og potensielle kunder på Tysnes (og i bergensregionen for øvrig, for den saks skyld), får en strålende grunnlovsfeiring, med følgende hilsen fra Guttemusikken, et hobbyprosjekt jeg pusla med for noen år siden (og ja, det er dessverre jeg som trakterer alle instrumenter – og «synger», i kor med meg selv):

Gratulerer med dagen!

Bummer …

Jeg hadde sant å si begynt å glede meg til dette, men nå henger hele greia i en tynn tråd.

NB! Tegningen er hastig sammenrasket, slik det gjerne må bli når det er brått om, før et spørsmål mister all aktualitet, med alt hva det innebærer av mangelfull portrettlikhet. Like forbannet kunne jeg ikke like godt la det være.

Inspirert av Honecker og Bresjnevs broderkyss, of course.

Amerikansk tysnesreklame

Det er ikke bare HSMAI som trenger messevegger. Som jeg nevnte i en sak i vinter, er Jåttlaget på Tysnes invitert til å stille ut i Herreshof Marine Museum Museum på Rhode Island, New York Yach Club og i Boston, for å fortelle om tysnesingene som bemannet amerikanske seilbåter i America’s Cup i første halvdel av forrige århindre (shipping-tidsskriftet Skipsrevyen publiserte også en sak om dem hin uke).

Mitt bidrag har vært utforming av veggen over, med en tilhørende disk (som også tjener som koffert for den mobile utstillingen), så vel som produksjon av videoen under, i fall du drar kjensel på stemmen.

Veggen er om lag 3,3 meter bred, inklusive kurvningen på endene, og cirka 2,2 meter høy:

Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).
Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).

«Magebeltet» som omslutter den ovale disken (som også tjener som koffert):

Det 84 cm høye
Det 84 cm høye «magebeltet», som omslutter disken foran eller ved siden av popup-veggen til Jåttlaget.

Videoen, som har vært gjennom en rekke revideringer underveis, vil bli brukt i forelesninger og i selve utstillingen – så vel som på nett:


Det er sjelden jeg er borti prosjekter av slik varighet, i alle fall når omfanget er så pass lite, men det tok sin tid å få finansieringen på plass, så stor takk til Tysnes Kraftlag og Tysnes Sparebank, som var interessert i å bringe denne historien ut i verden.

Under enhver omstendighet var det deilig å omsider komme i mål!

Gratulerer med et praktfullt opplegg, Jåttlaget!

Ik hou van De Stijl

Eller jeg elsker De Stijl, Bauhaus, og, i noen grad, art deco – til de grader at jeg holder meg med en blogg over emnet. Så da HSMAI Region Europe, som jeg arbeider for på daglig basis, ba om hjelp til materiell til sin ROC & DOC (Revenue Optimisation Conference og Digital & Distribution Optimisation Conference), som åpnet i Amsterdam i dag, var det simpelthen umulig ikke å henfalle til nederlandske De Stijl – i disse malene, for presentasjonene som ble vist i dag (naviger ved å klikke på frem- og tilbakepilene, som kommer til syne når du holder musen over):

rocdoc18

Ikke fullt så stijlig ble denne veggen og disken, kanskje, men så skal de også brukes i andre sammenhenger:

Ikke desto mindre litt av mitt bidrag, foruten det som ble vist på den store skjermen, förstås:

Og i kveld går de europeiske HSMAI-prisene av stabelen, også det i Amsterdam – som jeg dekker redaksjonelt, fra en øy i den vestnorske skjærgården. 😳

All in a day’s work, som de sier.

Toppfoto: HSMAIs ROC & DOC-konferanse i Amsterdam, 10. april 2018. Fotograf: Cindy Bakker/HSMAI.

Personvernkrisen i sosiale medier mildt overdrevet

Det er ingen tvil om at vi kan pådra oss stor skade av det daglige nærværet i sosiale medier, enten vi får en tilværelse som er mer farget av det som foregår der enn i det såkalt virkelige livet eller man utleverer mer enn man strengt burde, både til omgivelsene og til dem som leverer tjenestene.

Så har også just det siste vært gjenstand for stor halloi de siste ukene, i kjølvannet av avsløringene som viste at selskapet Cambridge Analytica samlet data om 50 millioner amerikanske Facebook-brukere – et selskap som angivelig er brukt i mer enn 100 forskjellige valg i over 30 land (og var på nippet til å spille en rolle i siste stortingsvalg).

Og her i går kom nyheten om Schibsteds fremferd siden 2001.

Det er klart det har fått mange brukeres øyne opp for farene forbundet med Internett og sosiale medier, i en slik grad at mange har bestemt seg for å droppe Facebook helt. Akkurat det er sikkert en god ting, om ikke nødvendigvis av hensynet til personvern, for det er ingenting nytt i behovet for varsomhet i omgangen med personlige opplysninger. Det var ikke en risiko som kom med de sosiale mediene – eller med Internett, for den saks skyld.

Enhver som i gamle dager utstyrte sine avispubliserte annonser eller leserbrev med telefonnummer, adresse, navn på familiemedlemmer, politisk og religiøs overbevisning, fødselsdato og alskens preferanser, måtte være klar over muligheten for misbruk, akkurat som i dag.

Er du ikke det, hviler ansvaret – nå, som da – på deg selv, om pressen og all verdens meningsbærere måtte mene annet.

Så kan man selvfølgelig spørre hvilke grunner sosiale medier måtte ha for å oppfordre oss til utleveringen. Det er klart slike opplysninger er nyttig kapital, skjønt vi ingenlunde er forpliktet til å forsyne dem med den.

Men for all del, det var aldri forbudt å opptre uvettig, i det minste på egne vegne. Gjør du derimot ikke det, har du sant å si lite å frykte – utover faren for at livet innsnevres til bekjentes bilder og beretninger om egen vellykket- eller mislykkethet, selvfølgelig.

Det er jo også noe …

Facepalm Facebook SoMe

God påske!

I trygg forvissning om at mange av dere alt har strøket til fjells, kan jeg berolige dem av dere som ennå er i full sving frem mot selve påsken, med at det samme gjelder meg – i tillegg til at det ser ut til å bli litt videoredigering på meg gjennom selve høytiden.

Jeg vil likevel benytte anledningen, mens dere ennå er på nett (fins det for øvrig dem som noen gang ikke er det?), til å ønske oppdragsgivere, forbindelser og alle jeg ellers kjenner en fortryllende påske, med det muligens i overkant minimalistiske egget for oven. La oss fjese det, det er lite annet enn en ellipse. Latskapen leve (samt: å lage middag og illustrasjoner på én gang, fører sjelden godt med seg)! Hvorom allting er:

Glad påsk, allihopa!

Bättre så, va?

Ubegripelig ekvilibrisme

Hva jeg tenker? Ikke spør, er De snill, men jeg antar at jeg ikke kan fortenkes i at assosiasjonene umiddelbart går i retning av hest.

Inntil flere bekjente hevder for øvrig at Equinor er et legemiddel brukt i behandling av magesår hos hester. Den norske veterinærvirksomheten Equinor har i alle fall byttet navn til Equina – etter en klekkelig sum fra selskapet vi en gang kjente som Statoil, utvilsomt.

Skjønt unektelig interessant at de har valgt å beholde husflid-emblemet, fremfor å vende tilbake til oljedråpen, som ventelig ville fått begeret til å renne over hos naturvernerne.

På eget initiativ kunne jeg muligens tenke meg å lufte dette grensesprengende alternativet:

Norol tankbil
Tankbil fra Norsk Olje AS (Norol). Foto fra Wikepedia/Arkivverket.

Men neida …

equinor