100 år med Bauhaus

I det Herrens år 1919 etablerte den tyske arkitekten Walter Gropius (1883–1969) en høyskole for formgivning og anvendt arkitektur, som fikk navnet Staatliches Bauhaus (statlig byggehus), og som har preget ettertiden på flere måter enn vi muligens er oppmerksom på.

100 år senere kan vi fastslå at mye av det de laget den gang, stadig fremstår ytterst kontemporært og moderne, tidvis nesten futuristisk. For vi snakker ingenlunde arkitektur alene, men grafisk form, billed- og tekstilkunst, teater og endog ballet (her Oskar Schlemmers Das Triadische Ballett, fra 1926):

I år er det også gått 25 år siden jeg første gang publiserte noe om Bauhaus på verdensveven, så det er i tillegg noe av en personlig milepæl. Men da min gryende fascinasjon først gjorde seg gjeldende, en gang på 1970-tallet, var det hovedsakelig arkitekturen som fanget oppmerksomheten. Alt det andre kom senere for min del, men var på ingen måte gjenstand for mindre fascinasjon, spesielt hva den grafiske formgivningen betraff – som den grafikeren jeg engang var og er.

Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.
Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.

Og siden har jeg forblitt fascinert, som det vil fremgå av disse gamle postene, i «privat-bloggen»:

Czech Bauhaus – or rather: Functionalism

Visited the Prague National gallery yesterday, the Veletržní palác, to be precise, built in 1928, and according to local sources the first public functionalist building ever to be built, which I find a little hard to believe, seeing as the Staatliches Bauhaus started in Weimar back in 1919 (most readers will, however, associate the school…

Bauhaus Bergen 2: Forum kino

Forum kino i Bergen er et praktfullt, om enn skammelig forfallent, eksempel på Bauhaus-arkitektur (skjønt ornamentikk og kurvninger like gjerne kan passere som art deco) av ypperste merke, tegnet av Ole Landmark i 1936, ferdig oppført i 1946. Kinoen var den største frittliggende kinobygningen som ble tegnet i Norge på 1930-tallet (kinoene i Oslo på…

Bauhaus Oslo

Industrigata 15 a-d (i omvendt rekkefølge, hvorav d så vidt synlig til venstre). Nicolai Beer (1855-1950), 1930-1931, knipset i mai 2013. Bildet er bloggerens (og klikkbart, for større versjon), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Bauhaus Bergen

Samtlige foto bloggerens (og klikkbare, for større versjoner), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Det virkelig fascinerende ved Bauhaus er imidlertid ikke dens kvaliteter – isolert betraktet, men tidspunktet for produktenes tilblivelse. Eller hva sier du til dette knippet bruksgjenstander, fra tidlig 1920-tall, som stadig er i produksjon?

Det står ikke til å nekte at Bauhaus er nært beslektet med andre stilarter som gjorde seg gjeldende ved de leiter, som De Stijl, Art Deco, futurismen og sågar dadaismen, skjønt alle med sine særegne karaktertrekk, med det til felles at de innvarslet en ny tid – en jeg muligens har latt meg hefte overdrevent ved. Men hey, vi har alle våre laster.

Årets hundreårs-jubileum har gjort lite for å dempe fascinasjonen, men tid og anledning er en annen sak. Ikke desto mindre forsøker jeg – temmelig sporadisk – å holde liv i min dedikerte Bauhaus-blogg, Buildhaus, når jeg kan (gakk gjerne bort og se).

I mellomtiden feirer jeg i det stille, skjønt jeg gjerne skulle ha gjort det i Dessau. Gratulerer med jubileet, Bauhaus!

 

 

Et lite stykke Tysnes på Ullevaal

Det kunne være fristende å smyge inn et par kamuflerte budskap om Tysnes, i de vedvarende bestrebelsene på å øke stedets folketall, som en slags subliminal-markedsføring, da jeg laget disse LED-boardsene til HSMAI Møtebørsen og HSMAI Awards, som begge fant sted i Meet UllevaalUllevaal stadion denne uken, og sørget for at jeg hadde temmelig fulle hender, mesteparten av uken. Men ta det helt med ro: det gjorde jeg ikke.

Like fullt har det vært hektisk! Uken begynte med utformingen av disse boardsene sist helg (tusen takk til fotograf Camilla Bergan, for det velvillige lånet av bildene – klikkbare, for større gjengivelser).

Det inkluderer logoen, som jeg laget ved en tidligere anledning:

Møte- og eventbørsen-logo
En simpel logotype for HSMAI Møte- og eventbørsen, i form av reinspikka typografi.

En fort gjort i en port-løsning, som alle og enhver vil se, men en som ser ut til å funke – ikke minst på avstand.

Det er sant: Khang Vinh Tran i UMC (Ullevaal Media Center) var så vennlig å skyte denne snutten for meg på dagtid (jeg står deg i evig takknemlighetsgjeld, Khang):

Teknikkens vidunderlige verden eller optisk bedrag?

Den observante leser vil muligens ha registrert at idrettsarenaenes reklameboards har en høyde på rundt halvmeteren, som skulle være mer enn tilstrekkelig for det blotte øye på banens motsatte side. Det du muligens ikke vet, er at mine originaler ikke er høyere enn hhv 48 og 64 piksler, av hvilket jeg slutter at den ene varianten var til borads av 48 centimeters høyde, den andre 64 centimeter. Formodentlig kan vi dermed slutte at én centimeter svarer til én piksel, så jeg vil jo tippe at en eller annen form for kantutjevning finner sted, men enda godt at de skal betraktes på avstand, si!

Så mye om starten på uken, som muligens har vært av det villere slaget, med forsyning av ymse logoer, nyhetspublisering og flikking i løpet av mandagen, til de to nevnte arrangementene gikk av stabelen tirsdag, der jeg skulle dekke tildragelsene på Ullevaal, fra en øy i den vestnorske skjærgården (enda godt jeg hadde fotograf på stedet!). Men først, mens jeg forberedte presentasjonen av kveldens prisvinnere, måtte jeg få ut denne, inklusive photoshopping (med hvilket jeg ærlig talt bare mener skalering og beskjæring) av 44 bilder, om jeg husker rett:

Kjempestemning på HSMAI Møte- og eventbørsen 2019

På dagtid tirsdag 8. januar var både kjøpere og selgere av reiselivs- og event-produkter og -tjenester samlet for å gjøre gode avtaler, mingle og lære av de beste innen nyttige fagområder, da HSMAI Møte- og eventbørsen gikk av stabelen på Meet Ullevaal i Oslo.

Etterfulgt av denne:

HSMAIs ærespris til Bjørn Kjos

Ingen kan ha unngått å registrere hvordan Bjørn Kjos har preget Norge og den norske reiselivsbransjen, siden han for 26 år siden etablerte utfordreren Norwegian Air Shuttle, på et marked som var preget av langt dyrere flyreiser enn vi ser i dag.

Som også måtte oversettes til engelsk (eller amerikansk, som er HSMAIs, om ikke mitt, foretrukne språk):

HSMAI Special Award to Norwegian CEO Bjørn Kjos

Not many have avoided noticing the mark Norwegian Air Shuttle – Norwegian for short – CEO, founder and majority owner Bjørn Kjos has left on Norway’s aviation, travel and hospitality industry in the years following the airline’s launch 26 years ago, in a marketplace characterized by far mor …

Før jeg kunne gi meg i kast med det dagen egentlig var forbeholdt:

Event- og reiselivsbransjen feiret sine enere på Ullevaal

Tirsdag kveld denne uken var reiselivs- og eventbransjen samlet på Meet Ullevaal i Oslo, for å feire de fremste utøverne i sine grener, for å bruke en idrettsmetafor, og feiret, det ble det, som det vil fremgå av bildene i denne artikkelen, alt under kyndig ledelse av Katarina Flatland, som tør være kjent fra utallige TV-opptredener.

Noe som inkluderte photoshopping av noen og seksti bilder – slik at jeg sant å si ikke fikk saken på lufta før påfølgende dag (bildene ble tatt fortløpende, i løpet av tirsdagskvelden).

Crazy busy

Så puh, ja … Men veldig business as usual, altså! Med formidling av flere bilder, brushet opp av fotograf Camilla onsdag kveld, ble det godt over sengetid før arbeidet med tirsdagens tildragelser var over.

Hvorpå arbeidet med ordinær nyhetspublisering på hsmai.no kunne fortsette, til jeg fredag hadde nok til å distribuere dette nyhetsbrevet (med ganske høy glam-faktor, som en vil se), som til alt overmål ble rekordtidlig ferdig denne uken, og nyss satt i distribusjon – så nå tror jeg sannelig jeg tar helg!

Med det tror jeg uken kan kalles over, men vellykket! Skjønt alt dette ingenlunde dekker forarbeidet, som for eksempel disse to banner-annonsene:

HSMAI Awards-banner
En enkel, uanimert annonse for HSMAI Awards.

HSMAI Awards-banner

Og jeg husker ikke lenger hva …

Tusen takk for utfordringene, HSMAI! Vi halte skuta i land denne gangen også!

Men neste gang, Tysnes, neste gang skal jeg se hva jeg kan få til (om jeg er villig til å risikere levebrødet, vel å merke).

God helg!

T-banen
T i O – eller Tysnes i Oslo, om en vil, som en pastisj over T-bane-logoen.

Kan jeg hjelpe med årsrapporten?

Nå har jeg selvfølgelig ingen kjennskap til hvor mye du avhenger av en årsberetning som tar seg godt ut, men skulle det være tilfellet, er det slett ikke utenkelig at jeg kan være til hjelp.

Gjennom de siste 35 årene har jeg bistått både finansnæring og store industriforetak med årsrapporter, så vel som med fremleggelse av kvartals-, halvårs- og årsresultater, på prent, på skjerm og på nett, og holder det ikke for helt usannsynlig at jeg også kan bidra til at dine tall tar seg godt ut – enten de er røde eller svarte, presentert i tabell-oppstillinger eller nennsomt visualisert, som i bildet over.

Hvordan det nå er med den saken, hadde det neppe skadet å ta en prat om hvordan jeg kan være til hjelp, og på hvilke plattformer, enten du kun trenger bistand til layout og design – eller til diagrammer, foto, illustrasjon, tekst og språkvask/korrektur. Ja, du vet: din alt i ett-maskin på Tysnes.

Og så mekker jeg infografikk, overrislet med piktogrammer, om du vil:

piktogrammer_flate

Alt du trenger er å sende meg en e-post – eller ringe 915 11 178.

Snakkes vi?

En langdryg affære

Den observante leser vil muligens huske at jeg for halvannet år siden tillyste en slags satsing på et privat prosjekt, en kolleksjon med norsk-tematisert clipart:

Langtidsprosjekt: Norsk clipart

Men er det én ting som blir tydelig, spesielt i slike sammenhenger, er det gode og gamle TTT. Ting tar simpelthen tid – uten at det dermed er noen grunn til å gi opp. Så i anledning söta brors valg i dag, slipper jeg det siste tilskuddet til samlingen, Stortinget, som jeg la foreløpig siste hånd på i dag:

Så får vi se om lysten til å tegne flere nasjonale ikoner skulle melde seg. Samlingen vokser i det minste, om aldri så tregt.

Du finner forresten en samling av øvrige tegninger på denne siden:

Vektorgrafikk

Serif snart klar med InDesign-dödare

Jeg har alltid vært glad i Adobe og deres såkalte Creative Suite, hovedsakelig Photoshop, InDesign og Illustrator, så klart, foruten noen av de mer web-spesifikke verktøyene, og var en flittig bruker gjennom noen tiår – til jeg for en ti års tid siden valgte å migrere til Serifs PagePlus, PhotoPlus, DrawPlus og WebPlus, som i det vensentligste utrettet det samme, men til en langt rimeligere penge (noe som selvfølgelig er avgjørende for fattige frilansere).

I 2014 gjorde dessuten Adobe programvaren sin abonnementsbasert, i stedet for den gamle løsningen, som innebar at du kjøpte programvaren, én gang for alle. Dermed var brukerne bundet til å betale Adobe-abonnementer livet ut. En ikke videre sympatisk løsning, så klart. Så da Serif samme år lanserte sin Affinity Designer, et program som på mange måter gikk flere ganger utenpå Adobes Illustrator, var jeg ikke sen om å kaste meg utpå.

Året etter lanserte de Affinity Photo, som jeg også skaffet etter en stund (mens jeg fortsatt var bundet til mitt siste år som Photoshop-abonnent) – og siden har jeg bare ventet på sideombreknings-alternativet, Affinity Publisher, som ble lansert i offentlig beta for to dager siden. Det burde være unødvendig å nevne at den er installert, som bildet for oven vil vise, og erfaringene så langt? Overveiende positive! Men ta ikke mine ord for det. Her er et knippe omtaler fra de siste dagene:

Og en liten preview (for lyd, klikk på høyttaler-ikonet):

Spør du meg, snakker vi om et paradigmeskifte innen grafisk form, for en slikk og økonomisk ingenting.

Herregud, så gøy dette skal bli!

P.S. Jeg er helt på det rene med at dette kan fremstå som betalt omtale, men forsikrer: det er bare så henrykt jeg er, for dette, dette kommer til å snu fullstendig oppned på hverdagen, for en som ikke kan ta seg råd til Adobes blodsugende praksis. Foruten, selvfølgelig, det frydefulle i at programvaren, tross Brexit og allting, er britisk – ikke amerikansk.

B&O – mer for øyet enn for øret?

Jeg skal ikke begi meg ut på diskusjoner over emnet, skjønt hifi-entusiaster nok vil hevde Bang & Olufsen-produktene visuelt vakrere enn de lyder. Nå har jeg aldri hatt problemer med lyden deres, jeg, men frydes over at selv audiokritikerne er enig i at B&O er et vakkert skue – som i og for seg var mitt eneste motiv for å tegne denne 1970-talls-platespilleren, en Beogram 4000, med tangentialarm (swipe – eller bla gjennom – for detaljerte utsnitt):

Siden det ennå er sommer, og lediggang ikke nødvendigvis må være roten til noe ondt.

Hva er det for øvrig med meg og denne evige hangen til brunevarer?

Tivoli FM-/AM-radio (klikk på bildet for større gjengivelse).

Spar 50 prosent på webdesign

Sommeren er over oss for fullt, og med det den årvisse reduksjonen i oppdragsmengden, som jeg har valgt å kompensere ved å halvere honorarene for utvikling av hjemmesider.

Gjennomsnittlig koster et nettsted i nabolaget av kr 25.000,-, så her har du muligheten for å sikre deg et for 12.500,-, skjønt prisen selvfølgelig avhenger av størrelsen på prosjektet.

Jeg er tilgjengelig for oppdrag sommeren gjennom, og det er klart: jeg er naturligvis også åpen for andre oppdrag (se menyen for oversikt over de forskjellige fagdisiplinene).

Her er et knippe av nettstedene jeg har utviklet de senere årene:

Gi meg en lyd, så får vi nettstedet på lufta i en fei!

+47 915 11 178 eller jarle@petterson.media

De aller beste hilsener fra

Jarle Petterson

Toppfoto: Datamaskiner. Fotograf: Pixabay på Pexels.com.

Urbane Tysnes-assosiasjoner

Det nytter nok ikke å nekte for at jeg er et visuelt menneske, som kanskje har litt i overkant lett for å forestille meg grafiske uttrykk, sågar hvor ingen fins – eller burde finnes.

Som da jeg her om dagen ble oppmerksom på den «nye» T-bane-logoen (om den ikke alt er ubtyttet, den med – det er ni år siden jeg bodde borti der):

T-banen

Rekonstruksjonen – både av logo og skilt – er min egen, basert på et dårlig holdeplass-foto. Hvorom allting er, var det T-en i O-en jeg så, noe som utvilsomt også var Sporveiens intensjon, da den gamle, hvite og blå versjonen en gang i verden ble unnfanget (T-banen befinner seg engang i Oslo).

Personlig så jeg Tysnes i Oslo, som et visuelt uttrykk for den tysneske diasporaen borti der, som visstnok har gjort spredte forsøk på å organisere seg. Men da noen sist forsøkte å kartlegge eksilantene, i den hensikt å stable på bena en Facebook-gruppe for dem, kom man til at det i 2010 kun fantes 14 av slaget (som skulle svare til om lag 0,5 prosent av den samlede tysnesbefolkningen).

Men for all del, skulle det finnes flere – og skulle de ha behov for å visualisere sitt nærvær, er det bare å gi beskjed.  Sånn i påkommende tilfeller. Selv har jeg ingen bruk for logoen, men man skal leke.

Ikke osloprodukt

Lokalavisen Bladet «Tysnes» trykte denne uken en artikkel om Jåttlagets utstilling i USA, i forbindelse med New York Yacht Clubs 175-års jubileum, og si hva du vil: visst er det gjevt med publisitet over there, men sannelig er det ikke også stas med den hjemlige omtalen.

For egen del føler jeg likevel for å påpeke feilslutningen i følgende utsagn:

Det er Jarle Petterson som har ansvaret for vegg-prosjektet, med støtte frå kraftlaget og banken. Eit oslofirma har laga popup-veggen.

Som var det en administrativ funksjon (noe det forsåvidt også var), men her må det presiseres at ansvaret er Jåttlagets alene, mens jeg ble hyret inn til å lage en video – og utforme den aktuelle veggen (det vil si, strengt tatt hadde de ingen sånn vegg i tankene, så den får jeg ta på egen kappe). Utskrift av den ferdigutformede veggen ble derimot bestilt hos Allkopi i Bergen, som manglet stor nok printer til selv å forestå utskriften, som derfor ble utført ved avdelingen i Oslo.

Jeg finner også presiseringen nødvendig, ettersom oppdrag sendt østafjells normalt ikke faller i god jord her vest, men jeg forsikrer: utskrift ble bestilt hos Allkopi i Bergen – nærmere bestemt i Sandviken. Å etterlate inntrykk av at jeg sender oppdrag til den forhatte hovedstaden, ville være jevngodt med profesjonell harakiri. Og så følte jeg selvfølgelig behov for å understreke at det engang var jeg som utformet den – ikke noen slubberter hinsides vannskillet. Som en PDF på 3,3 x 2,2 meter (altså 1:1).

Med det skulle den misforståelsen forhåpentligvis være ryddet av veien. For øvrig kan veggen tas i nærmere øyensyn ved å klikke på dette bildet:

Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).

Og nyss nevnte video:

Toppfoto: Faksimile fra Bladet «Tysnes», med Jåttlagets Hans Ole Dalland – og utstillingsveggen jeg utformet for dem.

Amerikansk tysnesreklame

Det er ikke bare HSMAI som trenger messevegger. Som jeg nevnte i en sak i vinter, er Jåttlaget på Tysnes invitert til å stille ut i Herreshof Marine Museum Museum på Rhode Island, New York Yach Club og i Boston, for å fortelle om tysnesingene som bemannet amerikanske seilbåter i America’s Cup i første halvdel av forrige århindre (shipping-tidsskriftet Skipsrevyen publiserte også en sak om dem hin uke).

Mitt bidrag har vært utforming av veggen over, med en tilhørende disk (som også tjener som koffert for den mobile utstillingen), så vel som produksjon av videoen under, i fall du drar kjensel på stemmen.

Veggen er om lag 3,3 meter bred, inklusive kurvningen på endene, og cirka 2,2 meter høy:

Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).
Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).

«Magebeltet» som omslutter den ovale disken (som også tjener som koffert):

Det 84 cm høye
Det 84 cm høye «magebeltet», som omslutter disken foran eller ved siden av popup-veggen til Jåttlaget.

Videoen, som har vært gjennom en rekke revideringer underveis, vil bli brukt i forelesninger og i selve utstillingen – så vel som på nett:


Det er sjelden jeg er borti prosjekter av slik varighet, i alle fall når omfanget er så pass lite, men det tok sin tid å få finansieringen på plass, så stor takk til Tysnes Kraftlag og Tysnes Sparebank, som var interessert i å bringe denne historien ut i verden.

Under enhver omstendighet var det deilig å omsider komme i mål!

Gratulerer med et praktfullt opplegg, Jåttlaget!