Amerikansk tysnesreklame

Det er ikke bare HSMAI som trenger messevegger. Som jeg nevnte i en sak i vinter, er Jåttlaget på Tysnes invitert til å stille ut i Herreshof Marine Museum Museum på Rhode Island, New York Yach Club og i Boston, for å fortelle om tysnesingene som bemannet amerikanske seilbåter i America’s Cup i første halvdel av forrige århindre (shipping-tidsskriftet Skipsrevyen publiserte også en sak om dem hin uke).

Mitt bidrag har vært utforming av veggen over, med en tilhørende disk (som også tjener som koffert for den mobile utstillingen), så vel som produksjon av videoen under, i fall du drar kjensel på stemmen.

Veggen er om lag 3,3 meter bred, inklusive kurvningen på endene, og cirka 2,2 meter høy:

Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).
Popup-vegg for Jåttlaget på Tysnes, i full bredde (inkl kurvning på endene).

«Magebeltet» som omslutter den ovale disken (som også tjener som koffert):

Det 84 cm høye
Det 84 cm høye «magebeltet», som omslutter disken foran eller ved siden av popup-veggen til Jåttlaget.

Videoen, som har vært gjennom en rekke revideringer underveis, vil bli brukt i forelesninger og i selve utstillingen – så vel som på nett:


Det er sjelden jeg er borti prosjekter av slik varighet, i alle fall når omfanget er så pass lite, men det tok sin tid å få finansieringen på plass, så stor takk til Tysnes Kraftlag og Tysnes Sparebank, som var interessert i å bringe denne historien ut i verden.

Under enhver omstendighet var det deilig å omsider komme i mål!

Gratulerer med et praktfullt opplegg, Jåttlaget!

Ik hou van De Stijl

Eller jeg elsker De Stijl, Bauhaus, og, i noen grad, art deco – til de grader at jeg holder meg med en blogg over emnet. Så da HSMAI Region Europe, som jeg arbeider for på daglig basis, ba om hjelp til materiell til sin ROC & DOC (Revenue Optimisation Conference og Digital & Distribution Optimisation Conference), som åpnet i Amsterdam i dag, var det simpelthen umulig ikke å henfalle til nederlandske De Stijl – i disse malene, for presentasjonene som ble vist i dag (naviger ved å klikke på frem- og tilbakepilene, som kommer til syne når du holder musen over):

rocdoc18

Ikke fullt så stijlig ble denne veggen og disken, kanskje, men så skal de også brukes i andre sammenhenger:

Ikke desto mindre litt av mitt bidrag, foruten det som ble vist på den store skjermen, förstås:

Og i kveld går de europeiske HSMAI-prisene av stabelen, også det i Amsterdam – som jeg dekker redaksjonelt, fra en øy i den vestnorske skjærgården. 😳

All in a day’s work, som de sier.

Toppfoto: HSMAIs ROC & DOC-konferanse i Amsterdam, 10. april 2018. Fotograf: Cindy Bakker/HSMAI.

Ubegripelig ekvilibrisme

Hva jeg tenker? Ikke spør, er De snill, men jeg antar at jeg ikke kan fortenkes i at assosiasjonene umiddelbart går i retning av hest.

Inntil flere bekjente hevder for øvrig at Equinor er et legemiddel brukt i behandling av magesår hos hester. Den norske veterinærvirksomheten Equinor har i alle fall byttet navn til Equina – etter en klekkelig sum fra selskapet vi en gang kjente som Statoil, utvilsomt.

Skjønt unektelig interessant at de har valgt å beholde husflid-emblemet, fremfor å vende tilbake til oljedråpen, som ventelig ville fått begeret til å renne over hos naturvernerne.

På eget initiativ kunne jeg muligens tenke meg å lufte dette grensesprengende alternativet:

Norol tankbil
Tankbil fra Norsk Olje AS (Norol). Foto fra Wikepedia/Arkivverket.

Men neida …

equinor

Noen ganger er det digitale bare best

Jeg kan fortsatt kjenne følelsen det ga, den gangen jeg for noen og 40 år siden sikret meg de første av en lang rekke ordentlige tusjer – Letrasets Pantone-penner, til fargelegging av ungdommelige tegneprosjekter av allehånde slag.

Den jevne dekkflaten, forutsatt at man brukte papir myntet på formålet (følgelig: Også papir fra Letraset!), var egnet til å fremkalle en lykkefølelse hinsides all fornuft.

Over 40 år senere kan jeg fortsatt kjenne lukten, fremskyndet av det faktum at kone pone, så vel som datter, bruker Tria-tusjer (som de fordums Pantone-pennene heter nu om dagen), ledsaget av de dobbelt-tippede Copic-pennene, som jeg her har gjort et forsøk på å tegne – som gjennomdigital vektorgrafikk, dog (klikk på bildene for større gjengivelser):

Her burde jeg sikkert anføre at jeg ser sjarmen ved analog tegning, det skulle da bare mangle! Med mindre du er på utkikk etter utfall som er litt mer picture perfect, selvfølgelig, og som tåler uendelig skalering, uten den ringeste forringelse (les piksler som forstørres i takt med bildets oppskalering, for eksempel).

Da gir du deg vektorgrafikken i vold, som vist her – og i dette lille galleriet av datagrafiske arbeidsprøver.

Nå er den selvfølgelig ingen nyhet, denne vektorgrafikken. Ta denne musen, for eksempel, som jeg tegnet en gang mellom 1985 og 1990 (jeg husker ikke helt lenger):

Mikke Mus
Walt Disneys Mikke Mus. Egen tegning cirka 1985–1990, eksponert på 24×36 mm Kodak Ektachrome diapositiv.

Legg merke til den blasse kvaliteten, som følge av at datagrafikken jeg begikk på 1980-tallet ble eksponert på film. Utmerket til kinoreklame og alskens projektorpresentasjoner, som jeg engang begikk en god del av, men skulle det trykkes, måtte det innom en skanner, med påfølgende firefarge-separasjon – og begrensningene som tross alt fulgte det analoge filmmediet, hvor digital originalproduksjonen enn hadde vært.

Legg også merke til hvordan den mønstrede bakgrunnen gir Mikkes karakteristiske ører et noe kantet preg, men jeg forsikrer: just det er et optisk bedrag. Uten bakgrunnen, ville kurvingen ha fremstått jevn som bare det. Det kan imidlertid være interesant å merke seg de grove stegene i bakgrunnens fargeforløpning, klart synlig for det blotte øye.

Det er fordi vi kun hadde 256 farger til disp i ett og samme bilde – tross en palett på 16 teoretiske millioner.

Som du vil forstå, savner jeg med andre ord ikke tusjene. Skjønt de er et morsomt nok digitalt motiv.

Insta-revival

Jeg var visst aldri noen stor Instagram-bruker, men er, etter mange års inaktivitet, kommet til at ens årelange konto ikke nødvendigvis må ligge brakk, når man nå engang har den.

I denne omgang går vi for posting av vektorgrafikk, som vist her:

Skjønt annen bruk utvilsomt også kan ha noe for seg. Følgelig vil jeg prøve å poste noe fra arkivene på daglig basis – om jeg bare husker å følge opp.

Følg gjerne med, du også!

Redesign

Pettersons portefølje er for øyeblikket under visuell omarbeidelse. Nettstedet fremstår for øyeblikket i en ytterst midlertidig fasong, men skulle ha funnet sin inntil videre endelige form, om du tilgir selvmotsigelsen, om ikkje for brått.

I mellomtiden takker jeg for tålmodigheten.

(For at dette er noe verden har ventet på, i åndeløs spenning, kan det umulig herkse tvil om.)

Langtidsprosjekt: Norsk clipart

Rett som det er står man der, i beit for norske illustrasjoner, illustrasjoner i det hele tatt, for bruk i dokumenter og publikasjoner – spesielt etter at Microsoft bestemte seg for å skrote clipart-arkivet som fulgte Office-pakken (et arkiv man personlig var bidragsyter til, en gang i verden, forresten).

Behovet har avstedkommet en personlig målsetting om selv å lage et bibliotek av norske standardillustrasjoner, som ambulansen over – og denne 200-lappen:

200 kroner
Norsk 200 kroner-seddel.

Jeg medgir villig vekk at den detaljrike ambulansen var i overkant tidkrevende. Skal jeg ha det minste håp om noen gang å komme i mål, bør jeg nok legge meg på 200 kroner-seddelens nivå – skjønt det snart kommer nye sedler. I tillegg har jeg i vanvare kommet i skade for alt å lage illustrasjoner som burde passe kolleksjonen, hvorav noen gjengitt på denne siden.

Man er, kort sagt, simpelthen i gang!

Wish me luck!

Men altså, det er fullt mulig å gå for detaljert til verks:

Ambulansedetalj
Hjulkapsel til VW-ambulanse.

Valg, partilogoer og grafisk avismoro

Det er vel ikke så usannsynlig at man lett går en smule bonkers i avisredaksjonene, når det bare er helgen som skiller oss fra valgdagen. Slik vår lokale avis gjorde i går, i et oppslag om forskjellen på kommunens grønne (som, Gud hjelpe oss alle, avslører at det – blant dem – er Sp som ligger forrest i løypa). Bildet for oven kan studeres i all sin prakt her.

Det er klart det er gøy å leke. Du tegner eller klasker opp noen ferdige, grafiske former, og konverterer dem til billed- eller tekstrammer (eller, som i dette tilfellet, begge deler, som muligens er å gå en tanke overboard – eller, for å si det som det er, rett og slett bananas). Fort gjort i en port. Jeg gjør det selv, jeg, så det er ikke det – og tanken er jo morsom. Men er det ett grafisk prinsipp som trumfer dem alle, er det nå likevel funksjonaliteten, hvori lesbarheten altså inkludert. Og om just den er det vel et og annet å si:

Uh-oh …
Uh-oh …

Samtidig står det vel ikke til å nekte at man fortrinnsvis bør unngå steinkasting når man sitter i glasshus, og siden jeg er kjent for å begå lignende selv, er det sikkert best å passe munnen (teksten fortsetter under … teksten):

Coca-Cola

Selv om jeg kanskje syns jeg slapp heldigere fra det, men ikke mye, for det er en risikosport jeg trolig burde holde meg for god for, så lenge det ikke er for lutter leik og spas, vel å merke. Det gjelder kanskje avisene også, i og for seg – om utøveren har det aldri så moro i prosessen.

Hvorom allting er: Godt valg, alla barn!

Annonsekorrektur – 14. august 2015

To godkjente annonser, alt publisert på hsmai.eu (her uten lenker):

Begge skal også publiseres på eHotelier.com, som opererer med langt mindre format (250 x 250 piksler). Vi ønsker imidlertid å beholde budskapet, uten at teksten blit mindre. Da må vi animere. Jeg har valgt å løse det slik:

Greit så? Bare gi lyd på mail.