Trynefaktoren – Aftenposten

Sosiale medier

Bra skrevet om pressen og Kommentariatet™. Av min gamle Aftenposten-kollega, Joacim Lund (@Yokokula):

Profildyrking. Sterke personligheter er vinnerne i den digitale nyhetsstrømmen. Tvinges avisene til å bli rene megafoner for profilene de dyrker frem?

– Hva om nyhetsorganisasjonene tok virkeligheten inn over seg? Hva om de innså at så å si alle medier om et tiår vil være sosiale medier? Hva om de var tidlig ute denne gangen – og organiserte seg som rene plattformer for profilene sine?

Omtrent slik åpner Nicco Mele sin kronikk på amerikanske Nieman Journalism Lab. Noen vil protestere høylytt allerede her, og påpeke at profetiene om de tradisjonelle medienes død så langt er blitt gjort til skamme. De tradisjonelle mediene setter fortsatt dagsorden for nyheter, debatt og underholdning – også i sosiale medier. Men Mele er ikke helt på jordet når han hevder at personligheter kan bli viktigere enn merkevare for avisene i fremtiden.

Les resten her: Trynefaktoren – Aftenposten.

Barnehagesaken: Løssalg, blodtåke – og ferten av SKUP

VGs forside mandag 11. mars 2013. Fotograf: Jarle Petterson
VGs forside mandag 11. mars 2013. Fotograf: Jarle Petterson

Det er all grunn til å rose VG for mandagens spreke forside, som vakte oppsikt langt utover det VG-lesende publikumet. Og det er prisverdig at pressen noen ganger gjør det den skal, å agere vaktbikkje på allmennhetens vegne. Når ordentlig gjort, er det vår garanti mot overtramp og forsømmelser, men om hensikten er å hausse opp salgstallene, gjennom å skape panikk blant landets foreldre, besteforeldre, og andre bekymrede, da gjenstår ikke annet enn kynismen, som satirenettstedet Mediehuset 5080 påpekte, med dette bildet på Facebook-siden sin:

Fortsett å lese «Barnehagesaken: Løssalg, blodtåke – og ferten av SKUP»

England, Wales, Skottland, Storbritannia, Nord-irland, Det forente kongedømme …

Norge, Sverige, EnglandDet skal ikke være enkelt, selv om man bør kunne vente bedre av Aftenposten, som engang har kvalitetsstempelet avisen har – berettiget eller ei.

For det er rimelig å anta at avisen forholder seg til nasjoner, selv om både Storbritannia og Det forente kongedømme (UK) konstitusjonelt består av land. Er fragmenteringen likevel tilsiktet, er Skotland et naturligere «land» å sammenligne seg med.

Kall meg petimeter, men the devil lies in the details, som det heter på de britiske øyer.

Pressens agenda: Tone, doping og flått?

Tone Damli Aaberge. Foto fra tonedamli.com

Flåttsesongen er i emning igjen, skal vi tro avisene, som ellers ikke later til å levne plass til stort annet Tone-Aksel-bruddet og doping – ispedd en og annen (dopet?) skitriumf, foruten det sedvanlige «du-stoffet», om ferier, bil, mote, interiør, lønn og karriere, vel å merke.

Og man tar seg i å spørre: «Er det dette verden er kommet til?», og fristes til å svare et rungende, men smått fortvilt «Ja!».

Jeg har tre blogger, som nærmest gjør seg selv, basert på reinspikka aggregering:

  1. Rommer alt vi burde bry oss om (siden er nedlagt men du finner et historisk arkiv her)
  2. Rommer alt vi bryr oss om
  3. Rommer alt vi driver med

Og vinneren, regnet i antall besøkende, er nummer 2, med rikelig margin og 845 sidevisninger, så langt – i dag.

Litt nedslående, ikke sant? Og det er ikke helt enkelt å slå fast hva som kom først av høna og egget: Er det lesernes etterspørsel som har transformert den en gang hederskronte kulturavisen til det Dagbladet vi kjenner i dag – eller avisene selv som har skapt «behovet»?

Det er ikke så interessant, egentlig, siden etterspørselen engang er her. Det vi i alle fall vet, er at pressen prioriterer deretter, ellers går den under. Og, for liksom å sette kronen på verket:

Den siste uken er jeg kommet under vær med en blogg som demonstrerer hvilken form journalistikken er begynt å ta, som et verdig punktum for den mediale statusrapporten: Slik & Derfor, som utelukkende består av avissaker med begynnelsen «Slik» og (du gjettet riktig) «Derfor».

And that, ladies and gentlemen, is the dismal state of the nation.

Foto: Damli Aaberge. Foto fra tonedamli.com

Soy numero uno

LinkedIn-anbefalinger innen journalistikk

Nåja, hjemmehørende i den ene prosenten i Norge som (uoppfordret) har fått flest LinkedIn-anbefalinger innen fagdisiplinen journalistikk, i alle fall.

Man kunne nesten forledes til å tro at jeg vet hva jeg driver med.

Yay me.