Ik hou van De Stijl

Eller jeg elsker De Stijl, Bauhaus, og, i noen grad, art deco – til de grader at jeg holder meg med en blogg over emnet. Så da HSMAI Region Europe, som jeg arbeider for på daglig basis, ba om hjelp til materiell til sin ROC & DOC (Revenue Optimisation Conference og Digital & Distribution Optimisation Conference), som åpnet i Amsterdam i dag, var det simpelthen umulig ikke å henfalle til nederlandske De Stijl – i disse malene, for presentasjonene som ble vist i dag (naviger ved å klikke på frem- og tilbakepilene, som kommer til syne når du holder musen over):

rocdoc18

Ikke fullt så stijlig ble denne veggen og disken, kanskje, men så skal de også brukes i andre sammenhenger:

Ikke desto mindre litt av mitt bidrag, foruten det som ble vist på den store skjermen, förstås:

Og i kveld går de europeiske HSMAI-prisene av stabelen, også det i Amsterdam – som jeg dekker redaksjonelt, fra en øy i den vestnorske skjærgården. 😳

All in a day’s work, som de sier.

Toppfoto: HSMAIs ROC & DOC-konferanse i Amsterdam, 10. april 2018. Fotograf: Cindy Bakker/HSMAI.

Ubegripelig ekvilibrisme

Hva jeg tenker? Ikke spør, er De snill, men jeg antar at jeg ikke kan fortenkes i at assosiasjonene umiddelbart går i retning av hest.

Inntil flere bekjente hevder for øvrig at Equinor er et legemiddel brukt i behandling av magesår hos hester. Den norske veterinærvirksomheten Equinor har i alle fall byttet navn til Equina – etter en klekkelig sum fra selskapet vi en gang kjente som Statoil, utvilsomt.

Skjønt unektelig interessant at de har valgt å beholde husflid-emblemet, fremfor å vende tilbake til oljedråpen, som ventelig ville fått begeret til å renne over hos naturvernerne.

På eget initiativ kunne jeg muligens tenke meg å lufte dette grensesprengende alternativet:

Norol tankbil
Tankbil fra Norsk Olje AS (Norol). Foto fra Wikepedia/Arkivverket.

Men neida …

equinor

Pakkeløsning for jåttlag

«Jåttlag», spør du? Ja, jåttlag. Et såkalt vennelag for «jåttseglarane frå Tysnes» – eller yachtseilerne, om du vil, som bemannet amerikanske seilbåter under America’s Cup i første halvdel av 1900-tallet, hvis nettsted jeg snekret for en del år tilbake.

Til sommeren er de invitert til å stille ut bilder og gjenstander på Rhode Islands Hereshoff Marine Museum, men mangler utstillings- og brosjyremateriell, så vel som videoen jeg for øyeblikket driver og redigerer. Lykkeligvis lager jeg displaymateriell på autopilot, og videoen er på det nærmeste i mål, til dels takket være mye gammel «footage» og stills:

Foruten kontemporære klipp fra Tysnesfest, for en smak av dette århundrets Tysnes.

Og så syns jeg selvfølgelig det er moro å betjene lokale, til en forandring. Mer av det!

When in Rome

Som nevnt i en bloggpost her om uken, har jeg, for første gang på de snart åtte årene vi har bebodd sunnhordlandske Tysnes kommune, kontemplert utsiktene for å betjene lokalmarkedet med allehånde kommunikasjonstjenester – noe som også er bakgrunnen for at jeg denne uken rykket ovenfor avbildet kjellerannonse, på skarve én centimeters høyde (det er utrolig hvor mye man kan få sagt på en så liten flate), inn i lokalavisen i går.

Til alt overmål på nynorsk. Tross alt, som de sier: When in Rome, do as the Romans do. Og ærlig talt, henvender du deg til et publikum, gjør du det tross alt på deres språk. Alt annet ville engang være uforskammet, hinsides all folkeskikk.

Eller for å si det sånn: Jeg hadde ikke henvendt meg til italienere – romere inkludert – på norsk.

Ikke at det har hjulpet nevneverdig, men så er det også (igjen, som de sier) early days. Foreløpig har det vært uten noen verdens form for respons eller trafikkøkning. Kanskje på grunn av annonsens unnselighet, eller fordi det lokale næringslivet anser profesjonell bistand en smule råflott – hva vet jeg.

Den som intet våger, intet uansett vinner, skjønt man gjerne skulle hatt råd til større annonser, noe som for fremtiden vil avhenge av responsen, naturligvis.

Det avhenger i stor grad av om det er lokalt behov for noen som behersker både innhold, språk og form. Vi får spørre denne potensielle kunden, som etterlyste «Biologisk ansvarleg rognkjeks» – på siden vis-à-vis, i samme avis (rim slim plim):

Biologisk ansvarlig rognkjeks.
Biologisk ansvarleg rognkjeks.
Ønske meg lykke til!

Vår tids spesialister …

Nei, men seriøst:

Når du hadde såkalt datagrafikk som levebrød for over 30 år siden, og ser dagens «guruer» uttale seg (sorry for betal-lenken), er det vel ikke fritt for at du blir en smule desillusjonert.

Det er overhodet ikke meningen å være drittsekk, men det står ikke til å nekte at man tidvis fjetres mer enn normalt.

Toppfoto: Undertegnedes selfie.

Innholdsmarkedsføring og redaksjonell samrøre

Når avisredaksjonene undergraver annonsørenes innholdsmarkedsføring med egne redaksjonelle alternativer, og fortsetter å spørre seg hvorfor innholdsmarkedsføringen ikke ble den suksessen de forestilte seg …

Ovenforstående eksempel hentet fra dagens db.no-front, her også gjengitt i ubeskåret utførelse:

eggerøre innholdsmarkedsføring content marketing Dagbladet
Dagbladet rører.

Opprinnelig postet borti Nedtegnelser i dag (men mer hjemmehørende her, fastslo man.)

Postsvindel

Amerikanerne opererer med et begrep vi ikke er videre kjent med her på berget: Mail fraud – om svindelforsøk per post. Det nærmeste vi kommer, må være den relativt omfattende e-postsvindelen, ofte fra Nigeria, men bevares, vi hører granngivelig om sporadiske tilløp til kataloghaier i berserkergang.

I denne bloggposten tenkte jeg likevel å ta for meg en annen form for postsvindel. Jeg kaller den det, siden den begås av Posten selv, som da jeg i dag registrerte at postkassen var rimelig velfylt. Takke fanden for, i og for seg, ettersom all reklame var levert in tripleks.

Postsortering i Ålesund. Fotograf: Håvard Jørstad/Posten Norge AS
Postsortering i Ålesund. Fotograf: Håvard Jørstad/Posten Norge AS

Som forbruker må jeg medgi at jeg ikke er overbegeistret for reklamen, som tidvis får postkassen til å renne over, men den gamle markedssjefen i meg (sågar i et en gang Posten-eid selskap) finner grunn til å rope varsku, på alle markedsføreres vegne. For man er neppe alene om å få reklamen i tredje potens, slik man fikk i dag.

Jeg skal ikke gi meg til å spekulere i praksisens omfang, men ser liten grunn til å mistenke vårt landpostbud for å være unikt.

Som markedsfører ville jeg i alle fall tenke meg om, både to og tre ganger, før jeg betalte for tre ganger så mye som jeg får, men finner det underlig at det får fortsette, nå som Posten Norge AS er så presset, at postkontorer og postombærings-dager sables til et absolutt minimum.

E-posten har overtatt, sier de. Mon ikke også reklamen går heldigital, den med?

Toppfoto: Litt av dagens reklamefangst, fra bloggers egen postkasse.

Flere nye nettsteder

30. oktober publiserte jeg en kort bloggpost, med introduksjon av nettstedet HSMAI ROC Europe, som jeg akkurat hadde lansert.

Det skulle imidlertid bli flere, noe jeg i og for seg var klar over, men siden ble det bare for travelt. De tre andre, bygget over samme lest som HSMAI ROC Europe, er:

Fire nylanseringer, i løpet av et par hektiske høstmåneder, altså, ved siden av det daglige vedlikeholdet av hsmai.no og hsmai.eu – and then some.

Jeg ville naturligvis lyve om jeg hevdet høsten avslappet. På den annen side er det just som man vil ha det.

Tenna i taket og hæla i tapetet

Så var det duket for dans igjen – i ungdomshuset Frilund, gjengitt i bildet over, som jeg også har brukt i plakaten jeg, som bygdas pro bono hoff-markedsfører, snekret for ungdomslaget i går – rett nok dypetset, og med et aldri så lite blåstikk, via sorthvitt, fordunkling og ljos i gluggen (klikk endelig på bildet, for større gjengivelse).

Dans med Big Men Bluesband

Normalt vile jeg rimeligvis aldri ha operert med slike krigstyper, men med et areal på skarve 29,7 x 42 cm (eller A3, om du vil), må du ta noen grep for å sikre at budskapet synes på avstand. Funksjonalitet over form, rett og slett – eller form som funksjonsfremmede virkemiddel, ville jeg kanskje si. Men ser vi bort fra det, står jeg ved valget av strikt typografi – for anledningen Helvetica-klonen Univers, i halvfet gjengivelse, og uten «morsomt» dilldall i bakgrunnen.

Fort gjort i en port, med unntak av to bilder oppå hverandre, dypetset så manuelt og så pixel perfect som det kan bli på en solfylt søndag.

Om jeg skal på dans?

Der må jeg nok skuffe. Det bor fremdeles for mye bygutt i meg, til noen gang å bli komfortabel med scenarier som bringer tankene hen på Fanitullen og gåbort-kniv i sliren. Om ikke annet, får jeg, tid om annen (som her), anledning til å praktisere nynorsk.

Det er da noe!

P.S. Bandets logo er visst også mitt verk, ved nærmere ettertanke. Lager du logo for bluesband, er hendene ganske bundet, så det endte med noe som i alle fall ga meg assosiasjoner til MC-klubber og sådant mere. Det begynner å bli noen år siden, så jeg vet ikke hva jeg kan ha tenkt. På ZZ Top eller noe, antagelig. Men de likte den.

P.P.S. Pokker, skal man først være bygdemarkedsfører … Her er de: