Den enes død, den andre brød: når krisen rammer informasjonsflyten

Siden en del av mitt daglige arbeid består i å håndtere og redigere pressemeldinger fra reiselivsbransjen, for regelmessig publisering borti her, er det ikke fritt for at adskillige slike passerer gjennom mine hender på daglig basis.

Det er imidlertid lenge siden jeg kunne konstatere at pressemeldinger nesten uten unntak formidler solskinns-siden av næringslivets virke – hallelujaberetningene, om du vil. For det foran nevnte nettstedet jeg redigerer, passer det hovedsakelig fint, ettersom det publiseres i regi av en organisasjon som har til hensikt å heie på og heie frem en næring og dens aktører, men her er problemet:

Når en krise blir så omfattende at du ikke kan skjule den ved å sitte på hendene, slik tilfellet nå er i SAS, skulle man tro behovet for å kommunisere med markedet ble ytterst påtrengende.

Haleror på SAS-maskin, malt av Jarle Petterson.
Haleror på SAS-maskin, for anledningen på bakken, malt av Jarle Petterson.

Like fullt forblir flyselskapets kommunikasjonsavdeling taus, slik Widerøes kommunikasjonsavdeling også holder kjeft om at bakkemannskap ved 14 flyplasser permitteres, som følge av den samme SAS-streiken.

Rett nok uttaler de seg når pressen tar kontakt, slik SAS’ informasjonssjef på Dagsrevyen i helgen kunne bekrefte at flere maskiner fløy med ledige seter – fordi passasjerene trodde flyet ikke ville gå som planlagt. Men pressemeldingene som kunne ha hindret slike misforståelser, de uteblir.

De to eksemplene er ingenlunde unike. Fremfor å komme pressen i forkjøpet, velger næringslivet å sitte på hendene og overlate hele narrativet til de kritiske røstene, i håp om at krisen blåser over før den har fått nevneverdig medieomtale. I virkeligheten derimot, er den nevnte omtalen like uunngåelig som krisen selv – tidvis til de grader at det bidrar til at den vokser seg større enn den strengt tatt hadde behøvd å bli.

Den andre tilnærmingen, selvfølgelig, er selv å ta regi på informasjonsstrømmen, men det går langt mellom hver gang vi ser slikt.

Jeg skjønner dem jo, for de er jo sjelden behagelige, disse krisene, og impulsen til å sitte stille i båten til stormen er over, er menneskelig som bare fy. Likevel tror jeg næringslivet kunne være tjent med å overlate solskinnshistoriene til markedsavdelingen, og la informasjonsavdelingen ta seg av krisehåndteringen – heller enn å holde den på armlengdes avstand.

Men hey, så er det også lett å sitte på en knaus i den vestnorske skjærgården – hvor det er langt mellom krisene og alt mulig annet – og mene. Alt jeg sier er at mange, de fleste, vil jeg hevde, går glipp av en gylden anledning når de forblir tause.

Noen som derimot har utnyttet den rådende krisen for alt hva den er verdt, er Norwegian, som har satt opp ekstra-avganger i fleng.

Den enes død, den andre brød, hva?

Norwegian-maskin. Malt som illustrasjonsbilde til nyhetssaker.
Norwegian-maskin, for anledningen i luften. Malt av Jarle Petterson.

Marketing- og mediasnakk on air

Som kunngjort på forsommeren, gikk jeg på det tidspunktet svanger med en podkast om reklame, markedsføring, medier og kommunikasjon i videste forstand, med det muligens ikke fyndige navnet Marketing- og mediasnakk. Men hva gjør man ikke, som påskudd for å mekke slike profilbilder (alt sammen vektorgrafikk, like ned til hver minste M&M):

Podkasten M&M's – eller Marketing- og mediasnakk, om du vil. Min illustrasjon.
Podkasten M&M’s – eller Marketing- og mediasnakk, om du vil. Min illustrasjon.

Og nu er den live! Du kan høre første episode her:

Episode 1: Podkasting by Marketing- og mediasnakk

En introduksjon til podkast-appen Anchor.fm, med Anchor-personligheten Paul O’Mahony fra podkasten From Cork With Love Adventure, der vi blant annet drøfter Anchor-plattformen, podkastenes kommersielle potensial, som reklamemedium, lyttervaner og radio-, så vel som podkast-mediets fremtid. Foruten de seneste nyhetene fra reklame- media- og kommunikasjonsbransjen, så klart.

Eller via en av disse podkasttjenestene:

Den første episoden varer i en times tid, og er formodentlig ikke blant de best forberedte podkastene i verden, men ett sted skal man jo begynne. Du har herved mitt løfte om at neste episode blir en noe tightere produksjon.

God fornøyelse lell!

Toppfoto av Pixabay på Pexels.com

«Ti myter om Israel» blant elleve som MÅ leses

Kommentaravisen Ny Tid publiserte nylig en artikkel med elleve bøker redaksjonen mener du  lese i ferien, og ikke uventet var Ilan Pappes Ti myter om Israel, som jeg hadde gleden av å oversette i vinter, blant dem.

Den, og de øvrige anbefalingene, finner du her, mens boken med fordel kan bestilles rett fra forlag.

Opprømt som jeg er (og som bildet for oven indikerer), feires begivenheten i dag med reker i sommervarmen.

Podkast underveis

Foreløpig på tegnebordet, men ikke desto mindre en podkast om medier, markedsføring, Internett og all den jazzen, fra yours truly.

Marketing- og mediasnakk, kommer den usexy, men beskrivende nok til å hete.

Foreløpig har jeg imidlertid ikke mer å dele enn podkastens visuelle ansikt (du må nesten klikke deg inn på Instagram for å bla deg gjennom samtlige av postens tre bilder):

Men det er en start, sant?

Inntil jeg er klar for lansering, må du nesten nøye deg med denne teaseren:

When in Rome

Som nevnt i en bloggpost her om uken, har jeg, for første gang på de snart åtte årene vi har bebodd sunnhordlandske Tysnes kommune, kontemplert utsiktene for å betjene lokalmarkedet med allehånde kommunikasjonstjenester – noe som også er bakgrunnen for at jeg denne uken rykket ovenfor avbildet kjellerannonse, på skarve én centimeters høyde (det er utrolig hvor mye man kan få sagt på en så liten flate), inn i lokalavisen i går.

Til alt overmål på nynorsk. Tross alt, som de sier: When in Rome, do as the Romans do. Og ærlig talt, henvender du deg til et publikum, gjør du det tross alt på deres språk. Alt annet ville engang være uforskammet, hinsides all folkeskikk.

Eller for å si det sånn: Jeg hadde ikke henvendt meg til italienere – romere inkludert – på norsk.

Ikke at det har hjulpet nevneverdig, men så er det også (igjen, som de sier) early days. Foreløpig har det vært uten noen verdens form for respons eller trafikkøkning. Kanskje på grunn av annonsens unnselighet, eller fordi det lokale næringslivet anser profesjonell bistand en smule råflott – hva vet jeg.

Den som intet våger, intet uansett vinner, skjønt man gjerne skulle hatt råd til større annonser, noe som for fremtiden vil avhenge av responsen, naturligvis.

Det avhenger i stor grad av om det er lokalt behov for noen som behersker både innhold, språk og form. Vi får spørre denne potensielle kunden, som etterlyste «Biologisk ansvarleg rognkjeks» – på siden vis-à-vis, i samme avis (rim slim plim):

Biologisk ansvarlig rognkjeks.
Biologisk ansvarleg rognkjeks.
Ønske meg lykke til!

Nu også på Facebook

Først idet Facebook for lengst er erklært en smule retro, fikk jeg somlet meg til å stable på bena en egen Facebook-side for frilansvirksomheten min, for dem som – mot all tenkelig formodning – skulle ha interesse av å holde seg àjour med hvilke tjenester jeg har å by på. Og du finner den her.

Sosiale medier

Som mangeårig frilanser for en rekke virksomheter i Oslo-området, har jeg bestemt meg for å prøve meg på det lokale markedet, med hvilket jeg mener bergensregionen, i relativt vid forstand – ikke å forglemme Tysnes, hvor jeg engang bor. Tross alt ville det være for galt om bare oslovirksomheter skal få nyte godt av godsakene! Jeg burde skamme meg. Dette kommer til å innebære noen fremstøt, som også er bakgrunn for FB-siden.

Facebook-siden er ikke på noen måte forbundet med min cirka tiårige, nær inaktive privatkonto, dog.

Følg med!

Insta-revival

Jeg var visst aldri noen stor Instagram-bruker, men er, etter mange års inaktivitet, kommet til at ens årelange konto ikke nødvendigvis må ligge brakk, når man nå engang har den.

I denne omgang går vi for posting av vektorgrafikk, som vist her:

Skjønt annen bruk utvilsomt også kan ha noe for seg. Følgelig vil jeg prøve å poste noe fra arkivene på daglig basis – om jeg bare husker å følge opp.

Følg gjerne med, du også!

Innholdsmarkedsføring og redaksjonell samrøre

Når avisredaksjonene undergraver annonsørenes innholdsmarkedsføring med egne redaksjonelle alternativer, og fortsetter å spørre seg hvorfor innholdsmarkedsføringen ikke ble den suksessen de forestilte seg …

Ovenforstående eksempel hentet fra dagens db.no-front, her også gjengitt i ubeskåret utførelse:

eggerøre innholdsmarkedsføring content marketing Dagbladet
Dagbladet rører.

Opprinnelig postet borti Nedtegnelser i dag (men mer hjemmehørende her, fastslo man.)

– Jeg kan rett og slett ikke betale mer | Kampanje

Gode momenter fra en gammel samarbeidspartner:

– Hvor er innovasjonen når det gjelder betaling for nettinnhold, spør Tom Otmmar.

Er det lov å spørre hva slags innovasjon dere driver med, dere som nå skal redde mediebransjen og samtidig gi meg en sjanse til å henge med? Dere lager smarte murer som slipper meg gratis igjennom de første gangene så jeg blir fristet, lokker med sukkersøte rabatter og snart vil dere sikkert prøve å fiske frem innholdet i pengepungen min en tiøring av gangen. Uansett hvordan  dere har tenkt å gjøre det, så går det en tydelig grense. Den går der den alltid har gått, i bunnen av lommeboken.

Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser. Dere overvåker meg døgnet rundt, tetter igjen alle ledige hull og fyller hodet mitt dag og natt.

Kilde: – Jeg kan rett og slett ikke betale mer | Kampanje

Ny målstrid i pressen?

Egentlig en bloggpost om «sprog», som jeg derfor har postet i riksmåls-bloggen Frisprog.nu, men som likevel er så mediarelatert, at jeg like godt kan parkere denne lenken her.