Intervju med Berit Svendsen, Telenor

I februar eller mars 2006 hadde jeg gleden av å intervjue Telenors Berit Svendsen for kundemagasinet HRMagasinet, som jeg for øvrig også redigerte og utformet – med mobilteknologi, og det som den gang fremsto som fremtidsmusikk, som gjennomgangstema.

– Snart kan du gjøre alt på mobiltelefonen

– Innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har vi ennå knapt sett begynnelsen. Det meste ligger foran oss, og vi kommer til å se en enorm dynamikk og utvikling de neste ti-tyve årene. Spørsmålet er bare hvor fort vi klarer å ta all denne teknologien i bruk, sier direktør Berit Svendsen i Telenor Nordic. Hun spår en rivende utvikling for næringslivet, men er fast bestemt på at vi nå må ta en debatt om personvern-aspektet ved alle de nye mulighetene. Og hun er ikke i tvil: Det er mobiltelefonen som er fremtiden.

AV JARLE PETTERSON

– Jeg skal ikke gi meg til å mene for mye om teknologiens konsekvenser for næringslivet under ett, men ser vi nærmere på utviklingen innenfor telekom-industrien, så er kjøp og salg på nett omsider blitt den store greia. Det var det vi trodde for fem år siden, men det er nå det skjer. Det er de store, globale aktørene, med ordentlige merkevarer, som slår an; Google, Yahoo!, Skype og eBay. Alle selger tjenester over nett. Til og med Microsoft har fått en utfordring, for de selger tjenester i fysiske pakker. Trenden innenfor informasjonsteknologi nå, er at alt leveres på nett, med store aktører. I Skandinavia tror jeg det er viktig å satse på områdene vi er gode på, og på å ta teknologien i bruk på et tidlig tidspunkt. La meg få bruke et eksempel:

– I det siste har vi arbeidet med et prosjekt der vi har merket sauer (for svenske og danske lesere: får) i Lyngsalpene. Vi merker bjellesauen med avansert mobilteknologi, og småsauene med noe enklere teknologi, som kommuniserer inn mot bjellesauen, som i sin tur kommuniserer mot bonden (landmannen) via Internett. Bonden vet hvor sauene er, ved hjelp av påmonterte sensorer vet han også om de er brunstige, og han vet når de møter ulv, ettersom slike møter medfører forhøyet kroppstemperatur hos dyrene. Dette er et konsept jeg finner umåtelig spennende. Jeg bruker begrepet Internett for øyne og ører, og dette må vi klare å utnytte. Alt som beveger seg, forurenser eller lager støy, kan overvåkes via Internett, mobilteknologi og sensorteknologi. Sauene i Lyngsalpene står dermed bare som et eksempel. Vi tester også ut fjernstyring av frysere ved hjelp av den samme teknologien. Svært mange frysere i dagligvarebutikker har feil temperatur – og unødig høye strømkostnader. Ved hjelp av RFID identifiserer du ikke lenger bare at en vare er en cola- boks, men den individuelle cola-boksen. Hver enkelt vares historie, fra tapperi, via forhandler, og til forbruker, kan spores. Også idet tomboksen returneres. Det byr naturligvis på enorme effektiviseringsgevinster. Mulighetene er simpelthen legio, mener Berit Svendsen.

Mindre fokus på fysisk lokasjon

– Jeg tror vi vil se en langt mindre avhengighet av geografiske lokasjoner i arbeidslivet i tiden som kommer. Og så tror jeg at aktører som Microsoft vil bli langt mindre dominerende. De vil fortsatt forbli store, men møter en stor mengde aktører, som leverer mange av de samme tjenestene, for eksempel til desktopen. Google tilbyr for eksempel nå 13 software-snutter, som de leverer gratis over nettet. Ikke bare får vi tilgang til de dataene vi behøver når vi er på reise, vi får også tilgang til de verktøyene vi trenger, uten engang å ha med egen maskinvare. Microsoft vil med andre ord ikke lenger ha det jerngrepet de i dag har på desktopen – og det vil komme nye tjenester.

– Kommunikasjonsmulighetene har utviklet seg fra noe vi har på kontoret, til noe vi har tett på kroppen, og det følger med oss. For oss her ved Telenors hovedkontor på Fornebu betyr det at vi har tilgang til dataene hvor vi enn befinner oss. Vi har bare en bærbar PC og en mobiltelefon, og får tak i alt vi behøver, enten vi er hjemme, på jobben eller på reise. Til nå har det begrenset seg til PC for data, og mobil for tale, men det er jo langt fra alle bedrifter som er kommet så langt. For oss er disse tre faktorene avgjørende:

  • Større fleksibilitet
  • Kunnskapsdeling
  • Nyskapende miljø

– Hos oss har vi færre arbeidsplasser enn vi har ansatte, med den enkle begrunnelse at mange arbeider hjemmefra, mens andre er ute på reise, men hvor jeg enn befinner meg, har jeg tilgang til alle jobbdata. Det er mange som i løpet av en telefonsamtale tror jeg sitter på kontoret, og svaret er at jeg sitter ved PC-en, og har alt jeg behøver, forklarer hun.

Personvernet må debatteres

– Etter hvert som det lagres mer og mer om oss i forskjellige databaser, må vi også få den samme muligheten som vi i dag har i forbindelse med kredittopplysning. Hvis noen ønsker innsyn i dataene, må vi også få beskjed om det. Det er vi selv som må sitte i forsetet, og ha kontroll på de dataene som befinner seg på nettet, og som omhandler meg og deg. Det må simpelthen innføres regler som sikrer enkeltindividet, ikke alle andre, kontrollen.

– Men alle disse opplysningene, som lagres om oss i forskjellige formater, har en oppside. Du kan forestille deg at du er på reise i utlandet, og blir påkjørt i trafikken. Du har en alvorlig sykdom, og legen finner ikke journalen din når du er kommet til sykehuset – og det hele ender i det hele tatt ikke særlig bra. Det er jo tragisk! Hva om du hadde journalen din i mobilen, i klokken din, eller endatil i en implantert RFID-brikke? Er personvernet viktigere enn å redde liv? Har mor eller far Alzheimer, kan det kanskje være en fordel å vite hvor de befinner seg. Men jo, det er et prinsipielt vanskelig spørsmål, dette. Vi trenger en grundig debatt rundt hele problemstillingen, før noen iverksetter tiltak det senere viser seg at vi ikke ønsker.

– Det nye datalagringsdirektivet som er kommet fra EU, der alle kommunikasjonsdata, alle mobiler jeg ringer, webadresser jeg surfer på, e-poster jeg sender, skal lagres i seks til tolv måneder, det er rett og slett en smule ubehagelig. Ikke bare skal vi ha disse personlige mappene om oss på nettet, men vi må sannelig også betale for dem – og ingen har spurt oss. For meg blir det litt feil, sier teledirektøren, og vi aner en viss irritasjon i stemmen.

– Ordningen dundres inn fra EU. «Sånn skal vi ha det, og ferdig med den saken!». Så igjen, vi må ta debatten nå, ellers kommer karusellen til å gå for fort for oss, tilføyer hun.

Fremtiden er mobil

– Men alt er jo ikke bare sorgen. Vi går usedvanlig spennende tider i møte nå. Det første vi vil se, er at Internett i enda større grad gjør seg gjeldende på mobiltelefonene og på TV. For bedriftsmarkedet innebærer det at du alltid har oppdatert e-post og kalender. PC-en er ikke lenger the smart device, mobiltelefonen er like bra. Etter hvert vil vi få tilgang til nøyaktig det samme på mobilen som vi i dag har på PC-en. Selv har jeg en liten Ipaq. Jeg sitter på fly og leser foiler på den. Jeg mener … PC-en er nå engang tung å dra på. Kan jeg få alt jeg trenger på en håndholdt liten dings, er det ikke tvil om hva jeg ville velge. Etter hvert som man får presset mer og mer funksjonalitet inn i mindre og mindre enheter, blir mobiltelefonen hovedmediet. Det fins i dag cirka 1,5 milliarder mobilabonnenter, og vi forventer å passere to milliarder i 2008. Det er altså flere mobilabonnenter enn det fins folk som har tilgang til PC, så jeg er helt sikker: det er på mobilen tingene kommer til å skje. Dét er en trend jeg syns næringslivet må være mer obs på. Det er ikke for ingenting at innovatører som Opera og Fast er opptatt av mobiltelefonen, for det er der markedet befinner seg.

– I den industrialiserte verden vil denne utviklingen komme til å gå rasende fort, men i den tredje verden, der behovene foreløpig begrenser seg til telefoni og SMS, tar det nok litt lenger tid, men de kommer etter. Det vil komme mange og spennende tjenester gjennom mobiltelefonen, forteller den nå svært entusiastiske teleevangelisten:

– Tenk deg at du står foran døpefonten i Nidarosdomen, og får informasjon om den inn på mobiltelefonen, som, gjennom norskprodusert lokasjonsteknologi fra Radionor, vet eksakt hvor du befinner deg, sier Svendsen, før hun raskt springer til neste mulighet.

Lær av nettbankene

– IM (Instant Messaging) er blitt et nøkkelbegrep. Alle trodde det var en ungdomsfarsott, men finansanalytikerne ved børsen i London bruker IM fremfor telefon, med mulighet for videokonferanse. Har du behov for å snakke med noen, klikker du på en link, og Skype spretter opp på skjermen. Følger vi opp med muligheter for å vise dokumenter og foiler, har du et fullverdig møte oppe å stå. Noe av eBays hovedmotivasjon for å kjøpe Skype, var nettopp ønsket om å kunne sette opp «telefonsamtaler» mellom kjøper og selger, for å strømlinjeforme hele salgsprosessen. Men ennå er det litt tidlig å bruke PC-en som telefon. Båndbredde er én ting, og brukerterskelen utgjør fortsatt en barriere, men trendene er helt klare. Våre barn vil nok være i langt bedre stand til å ta alt sammen i bruk enn den generasjonen vi tilhører.

– De aller fleste har et ambivalent forhold til det offentlige skjemaveldet, med doble registreringer. Selv om du fyller ut skjemaer på web i dag, blir de gjerne ekstrahert av en person i den andre enden, som så puncher det hele inn i baksystemene. Alt dette må strømlinjeformes. Her kan mye læres av nettbankene, avslutter Berit Svendsen, men tilføyer:

–La kunden få utføre sine tjenester selv – hos leverandøren.

Foto: Berit Svendsen, tidligere administrerende direktør i Telenor Norge. Foto fra Telenor Norge.