«Ti myter om Israel» blant elleve som MÅ leses

Kommentaravisen Ny Tid publiserte nylig en artikkel med elleve bøker redaksjonen mener du  lese i ferien, og ikke uventet var Ilan Pappes Ti myter om Israel, som jeg hadde gleden av å oversette i vinter, blant dem.

Den, og de øvrige anbefalingene, finner du her, mens boken med fordel kan bestilles rett fra forlag.

Opprømt som jeg er (og som bildet for oven indikerer), feires begivenheten i dag med reker i sommervarmen.

Et spennende oversettingsprosjekt

Som mer enn bare litt interessert i Midtøsten-konfliktene, den mellom palestinerne og Israel inkludert, er det med iver og glød jeg gir meg i kast med oversettelsen av den eksilisraelske historikeren og dissidenten Ilan Pappes Ti myter om Israel, som den i alle fall heter i min oversettelse, ettersom originaltittelen engang er Ten Myths About Israel. Så får forlaget selvfølgelig gjøre som det vil.

Boken utgis i forbindelse med det forfatteren betegner som markeringen av 50 års israelsk okkupasjon, men alt det kan du lese mer om her, ettersom den alt er utgitt i Storbritannia.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
TIL OVERSETTELSE: Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel», på herværende oversetters bord.

Og man er i gang! Rett nok foreløpig kun med en gjennomlesning, så jeg slipper å komme halvveis i oversettelsen, før det går opp for meg at jeg har oversett eller misforstått en helt avgjørende premiss eller noe. Det har skjedd før!

Men altså i gang – og det føles godt!

Hjelp, jeg er korrekturlest!

20140318-085458.jpg

Gjennom de fem siste årene har jeg oversatt fjorten bøker. Det har med andre ord ikke vært hovedgeskjeften, men én av flere, som rett nok har fylt stadig mer av dagene, tidkrevende og hardt arbeid, som det tross alt er.

Nå har det seg likevel slik at jeg har vært henvist til å korrekturlese tretten av dem egenhendig. Selv om egenkorrektur aldri er å anbefale, har det hatt sine fordeler, som bevaring av tilsiktet skriftnorm.

Forleden fikk jeg imidlertid den sist oversatte boken, Vassili Zaitsevs En snikskytters dagbok (bilde over og under), i posten, opprinnelig planlagt som innbundet utgivelse, men som endte mellom myke permer.

20140318-085518.jpg

Men det var ikke den eneste nyheten. Siden forlaget denne gang var nytt, for meg, vel å merke, var også arbeidsmetodene nye. Selv om jeg foreløpig kun har lest cirka tyve sider, er det blitt mer enn tydelig at boken er korrekturlest, kanskje noe mer enn tilsiktet – fra mitt ståsted betraktet, i ethvert fall. Rett nok merkes det kun på små pussigheter, som at «jakten» plutselig lyder «jakta», mens «antagelig» lyser meg lukt i fleisen, bare at det er skrevet «antakelig».

Født og oppvokst, som jeg er, mellom de syv fjellene der vest, svevde jeg i villfarelsen at «Heisann, og duddliattentei, for sola og deg og meg!» egentlig lød «Heisann, og duddliattentei, for Solan og deg og meg!», utenkelig som «sola» engang lød – like til puberteten. Jeg antar at det forklarer sjokktilstanden jeg fortsatt befinner meg i, etter dager med boken i hus.

Det skal for øvrig medgis at oversettelsen, selv før korrektur, rommer adskillige muntlige utlegninger, som «beina» og «Hæla sammen!» (en kortversjon av den uformelle marsjordren «Hæla sammen, marsj!»). For eksempel skrev jeg faktisk, som gjengitt i bildet for oven:

Sjetilov nynnet på ei låt mens han funderte på om han skulle innfri ønsket.

Med «ei» og allting (skjønt korrekturleseren helt overså det manglende kommaet, oppsatt som han eller hun må ha vært, på å knerte en-endelser). Man er jo ikke helt forstokket!

Kun en anelse chockeret, altså. Men gjør regning med å ha kommet til hektene innen bjerken springer ut.

Nu og vel&vel. Jeg antar det er godt nok for de svinene (jfr dette).

Opprinnelig publisert på riksmål i språkbloggen Frisprog.nu 18. mars 2014