When in Rome

Som nevnt i en bloggpost her om uken, har jeg, for første gang på de snart åtte årene vi har bebodd sunnhordlandske Tysnes kommune, kontemplert utsiktene for å betjene lokalmarkedet med allehånde kommunikasjonstjenester – noe som også er bakgrunnen for at jeg denne uken rykket ovenfor avbildet kjellerannonse, på skarve én centimeters høyde (det er utrolig hvor mye man kan få sagt på en så liten flate), inn i lokalavisen i går.

Til alt overmål på nynorsk. Tross alt, som de sier: When in Rome, do as the Romans do. Og ærlig talt, henvender du deg til et publikum, gjør du det tross alt på deres språk. Alt annet ville engang være uforskammet, hinsides all folkeskikk.

Eller for å si det sånn: Jeg hadde ikke henvendt meg til italienere – romere inkludert – på norsk.

Ikke at det har hjulpet nevneverdig, men så er det også (igjen, som de sier) early days. Foreløpig har det vært uten noen verdens form for respons eller trafikkøkning. Kanskje på grunn av annonsens unnselighet, eller fordi det lokale næringslivet anser profesjonell bistand en smule råflott – hva vet jeg.

Den som intet våger, intet uansett vinner, skjønt man gjerne skulle hatt råd til større annonser, noe som for fremtiden vil avhenge av responsen, naturligvis.

Det avhenger i stor grad av om det er lokalt behov for noen som behersker både innhold, språk og form. Vi får spørre denne potensielle kunden, som etterlyste «Biologisk ansvarleg rognkjeks» – på siden vis-à-vis, i samme avis (rim slim plim):

Biologisk ansvarlig rognkjeks.
Biologisk ansvarleg rognkjeks.
Ønske meg lykke til!

Valg, partilogoer og grafisk avismoro

Det er vel ikke så usannsynlig at man lett går en smule bonkers i avisredaksjonene, når det bare er helgen som skiller oss fra valgdagen. Slik vår lokale avis gjorde i går, i et oppslag om forskjellen på kommunens grønne (som, Gud hjelpe oss alle, avslører at det – blant dem – er Sp som ligger forrest i løypa). Bildet for oven kan studeres i all sin prakt her.

Det er klart det er gøy å leke. Du tegner eller klasker opp noen ferdige, grafiske former, og konverterer dem til billed- eller tekstrammer (eller, som i dette tilfellet, begge deler, som muligens er å gå en tanke overboard – eller, for å si det som det er, rett og slett bananas). Fort gjort i en port. Jeg gjør det selv, jeg, så det er ikke det – og tanken er jo morsom. Men er det ett grafisk prinsipp som trumfer dem alle, er det nå likevel funksjonaliteten, hvori lesbarheten altså inkludert. Og om just den er det vel et og annet å si:

Uh-oh …
Uh-oh …

Samtidig står det vel ikke til å nekte at man fortrinnsvis bør unngå steinkasting når man sitter i glasshus, og siden jeg er kjent for å begå lignende selv, er det sikkert best å passe munnen (teksten fortsetter under … teksten):

Coca-Cola

Selv om jeg kanskje syns jeg slapp heldigere fra det, men ikke mye, for det er en risikosport jeg trolig burde holde meg for god for, så lenge det ikke er for lutter leik og spas, vel å merke. Det gjelder kanskje avisene også, i og for seg – om utøveren har det aldri så moro i prosessen.

Hvorom allting er: Godt valg, alla barn!

Svik og tyveri på høylys dag

Bladet Tysnes' nye header

For noen uker siden fikk lokalavisen ny header (over), etter 60 år med den gamle, i all hovedsak håndtegnede versjonen. Til mye skrik, skrål og hellig vrede.

Men jeg foregriper.

Siden jeg engang har et temmelig løst forhold til bygda, og dermed ikke føler noe eierskap til lokalavisen, kan jeg ikke hevde at det engasjerer nevneverdig. Av samme grunn uteblir også mine harmdirrende leserbrev i avisspaltene. Men noen skuldertrekkende observasjoner har jeg jo gjort meg, så som at headeren – sammen med hangen til å putte ting oppå den – ingenlunde er avisens egen:

Dagsavisen-header

Ryktene vil ha det til at det har vært et designbyrå involvert, som har flyttet Dagsavisens røde prikk over i-en, til slutten av Tysnes-navnet, som et orange punktum. Utropstegn! Vi får i det minste håpe de tok seg klekkelig betalt for bondefangeriet. Men at den funker, ikke minst på digitale, enn si mobile plattformer (nettutgaven er også kommet i responsiv drakt), se derom fins det vel ingen tvil.

Nå kan det saktens tenkes at jeg er litt urettferdig, for lokalavisen vår er ikke den eneste i fylket som har rappet Dagsavisen-konseptet – om de enn beholdt sin originale typografi – etter omlegningen fra fullformat:

BT-header

Men jeg foregrep, skrev jeg. For følelsene koker, spesielt blant arvingene etter kommunens førsteskald, Johannes Heggland, som i sin tid var med på å stifte lokalavisen, og som til alt overmål var opphavsmann til den håndtegnede headeren, som for øvrig så slik ut, etter senere års typografiske brush-up (teksten fortsetter etter bildet):

Gammel Tysnes-header

Heggland-slekta fråder, rimeligvis, over at det tukles med familieklenodiet, som etter min mening absolutt var modent for fornying. Men når alternativet blir så kjønnsløst som det er blitt, og dertil er et simpelt tyveri på høylys dag (noe som sikkert kan klandres «designbyrået») … Ja, da spørs det kanskje om det beste likevel hadde vært en modernisering av den gamle.

Men hva vet vel jeg om design?

Spurte han. Retorisk.

Opprinnelig publisert i den åpne bloggen – Kjappe nedtegnelser