Død over e-postvedleggene!

Jeg er helt i skyene! Intet nytt deri, forsåvidt. Skal sant først sies, har jeg vært en flittig bruker av skytjenester siden årtusenskiftet, uten at jeg dermed kan hevde at jeg fullt ut utnytter deres potensial.

Ikke desto mindre må jeg synge deres pris, her jeg sitter, med gjennomgang av en historiker og en språkvaskers merknader til min aller siste oversettelse (som for øvrig har vært en langdryg affære).

Jeg har lagret kapitlene som separate dokumenter, delt med forlaget, som dermed har full tilgang til originalfilen oppi skyen, der de selv kan foreta og foreslå eventuelle endringer, med kommentarer og sporing i endringspanelet, som gir rom for eventuell diskusjon (som den oppmerksomme leser muligens vil se av bildet for oven).

Altså, for all del, holder du og dine kolleger hus i samme bygning, er kanskje nytteverdien begrenset, men for meg, bosatt på en nær øde ø, er skyen gull verdt. Til de grader at jeg overveier å kjøpe mer plass, slik at absolutt alt kunderelatert materiale fins tilgjengelig for kundene, i sine kundededikerte mapper, hvis tilgang er begrenset til dem og meg.

Da, tror jeg, begynner vi for alvor å snakke.

Død over e-postvedleggene!