I språkets hvileløse tjeneste

I påvente av at Fritt Ord gir sin økonomiske velsignelse til min potensielt neste oversettelse, James Bridles New Dark Age – Technology and the End of the Future (nyss utgitt på engelsk, sjekk lenken), som forekommer meg et fyrverkeri av en bok, har Solum forlag fortalt at min forrige, Ilan Pappes Ti myter om Israel, også skal utgis som pocket, med dertil hørende gjennomgang – for eliminering av den innbundne førsteutgavens språklige skavanker.

Nå er det meg selvfølgelig revnende likegyldig om kontrakten fastslår at et slikt ansvar påhviler oversetter, man eier da yrkesstolthet! Følgelig har dagen gått med til å saumfare, med inntil flere skavankfunn til følge, tross både egenkorrektur og både ekstern språkvask. Da får det heller stå sin prøve at en løsarbeiders oppdrag aldri helt tar slutt – med eller uten honorar.

Hvorom allting er, burde jeg kanskje ikke si dette høyt, men pocketen blir bedre enn den innbundne. Så er den også gjenstand for kvadruppel kvalitetskontroll.

Går det som jeg håper, og om forsyn og Knut Olav Åmås vil, er det ikke lenge til jeg kan kaste meg dystopien i vold.

Nå går det bare én vei

Ens siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om Israel, ligger på fjerdeplass på Tronsmos Ti på topp, etter én sølle uke i salg:

Noe som rimeligvis helt og holdent beror på oversettelsen, förstås. Men seriøst, det later virkelig til at boken er vel mottatt, tross sin forholdsvis smale tematikk.

Ellers hadde Klassekampen dette oppslaget i dag:

Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).
Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).

Mens Vårt Land hadde dette på trykk sist onsdag:

Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.
Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.

Og så har vi denne, naturligvis, hos LO-magasinet Fri Fagbevegelse sist fredag:

Myteknusing fra Midtøsten

Og det er sant … Dagbladet publiserte dette på nett i dag (ventelig på papir i morgen):

– Trump er det beste som har skjedd Israel og palestinerne

Ingen anmeldelser foreløpig (😬), men NRK P2s Verdibørsen har visst boken og forfatteren på tapetet med det første.

Og skulle du fortsatt være usikker på hva det går i, har jeg sakset dette fra forlagets presentasjon:

Femti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Oversatt av Jarle Petterson, etterord av Jørgen Jensehaugen.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel» før oversettelse.

Senere publiserte artikler:

En spennende helg

La meg først begynne med å avkrefte eventuelle rykter om at bloggposten er et forsøk på å vinne pris for kreative overskrifter. Det er den, som man vil forstå, definitivt ikke, men siden helgen primært er spennende for meg, for andre kanskje ikke like mye, er det bare rett og rimelig at det gjenspeiles i overskriften.

Med den presiseringen unnagjort, er helgen spennende av fire, til nød fem grunner:

  1. Min siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om israel, er kommet i hus – og oversetteren er svært fornøyd (i alle fall inntil jeg blir den første trykkfeilen vàr)
  2. Jeg i dag runder mine første 56, og gjør regning med at både kroppslig og mentalt forfall kommer til å gjøre seg gjeldende i løpet av dagen
  3. Jeg er i ferd med å legge siste hånd på en video, på bursdagen selveste, som del av et større prosjekt
  4. Italienerne går til urnene, for ventelig å gjeninnføre fascismen
  5. Det årlige Oscar-evenementet utspilles i natt (som om det bryr en, men ikke desto mindre)

Feiringen – av samtlige begivenheter – har foregått i ytterst beherskede former, for når alt kommer til alt, forblir man til syvende og sist en sølle familiemann. Foruten at verdens generelle tilstand muligens ikke påkaller festligheter, naturligvis. Så pass svartsyn syns jeg vi kan unne oss, bursdag eller ei.

Hvorom allting er: Godt valg, Italia – og god søndag, allihopa (eller god sønndag, mamma)!

P.S. Mens vi er inne på videoproduksjoner, kunne jeg simpelthen ikke styre meg, her i går (klikk høyttaler-ikonet, om lyden uteblir):

Møt Ilan Pappe

Observante lesere vil ha registrert at jeg nylig oversatte den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappes Ti myter om Israel, som skulle være i bokhandlene om få uker – og i alle fall innen Pappe selv stiller til debatt på Litteraturhuset.

Skulle du være interessert i Palestina-Israel-komplekset, har du anledningen nå – i alle fall om du bor i Oslo-området (noe jeg dessverre ikke gjør, men hvem vet …):

Jeg er for øvrig, forstår jeg nå, den første som har oversatt Ilan Pappe til norsk:

Kort om boken

Ti myter om IsraelFemti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne, og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Sammen med Edward Said er Ilan Pappe den mest  overbevisende fortolker av palestinsk historie.

– The New Statesman

Ilan Pappe er Israels modigste, skarpeste og mest prinsippfaste historiker.

– John Pilger

En av de mest toneangivende israelske dissidentene som lever i ­eksil … Han er også en av få israelske forskere på konflikten som  skriver om palestinernes side med dyp kunnskap og empati.

– Avi Shlaim, The Guardian

Boken får du kjøpt hos Solum forlag.

Foto: Den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappe. Fotograf: L.Willms/Wikimedia Commons.

Død over e-postvedleggene!

Jeg er helt i skyene! Intet nytt deri, forsåvidt. Skal sant først sies, har jeg vært en flittig bruker av skytjenester siden årtusenskiftet, uten at jeg dermed kan hevde at jeg fullt ut utnytter deres potensial.

Ikke desto mindre må jeg synge deres pris, her jeg sitter, med gjennomgang av en historiker og en språkvaskers merknader til min aller siste oversettelse (som for øvrig har vært en langdryg affære).

Jeg har lagret kapitlene som separate dokumenter, delt med forlaget, som dermed har full tilgang til originalfilen oppi skyen, der de selv kan foreta og foreslå eventuelle endringer, med kommentarer og sporing i endringspanelet, som gir rom for eventuell diskusjon (som den oppmerksomme leser muligens vil se av bildet for oven).

Altså, for all del, holder du og dine kolleger hus i samme bygning, er kanskje nytteverdien begrenset, men for meg, bosatt på en nær øde ø, er skyen gull verdt. Til de grader at jeg overveier å kjøpe mer plass, slik at absolutt alt kunderelatert materiale fins tilgjengelig for kundene, i sine kundededikerte mapper, hvis tilgang er begrenset til dem og meg.

Da, tror jeg, begynner vi for alvor å snakke.

Død over e-postvedleggene!

Et spennende oversettingsprosjekt

Som mer enn bare litt interessert i Midtøsten-konfliktene, den mellom palestinerne og Israel inkludert, er det med iver og glød jeg gir meg i kast med oversettelsen av den eksilisraelske historikeren og dissidenten Ilan Pappes Ti myter om Israel, som den i alle fall heter i min oversettelse, ettersom originaltittelen engang er Ten Myths About Israel. Så får forlaget selvfølgelig gjøre som det vil.

Boken utgis i forbindelse med det forfatteren betegner som markeringen av 50 års israelsk okkupasjon, men alt det kan du lese mer om her, ettersom den alt er utgitt i Storbritannia.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
TIL OVERSETTELSE: Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel», på herværende oversetters bord.

Og man er i gang! Rett nok foreløpig kun med en gjennomlesning, så jeg slipper å komme halvveis i oversettelsen, før det går opp for meg at jeg har oversett eller misforstått en helt avgjørende premiss eller noe. Det har skjedd før!

Men altså i gang – og det føles godt!