Den enes død, den andre brød: når krisen rammer informasjonsflyten

Siden en del av mitt daglige arbeid består i å håndtere og redigere pressemeldinger fra reiselivsbransjen, for regelmessig publisering borti her, er det ikke fritt for at adskillige slike passerer gjennom mine hender på daglig basis.

Det er imidlertid lenge siden jeg kunne konstatere at pressemeldinger nesten uten unntak formidler solskinns-siden av næringslivets virke – hallelujaberetningene, om du vil. For det foran nevnte nettstedet jeg redigerer, passer det hovedsakelig fint, ettersom det publiseres i regi av en organisasjon som har til hensikt å heie på og heie frem en næring og dens aktører, men her er problemet:

Når en krise blir så omfattende at du ikke kan skjule den ved å sitte på hendene, slik tilfellet nå er i SAS, skulle man tro behovet for å kommunisere med markedet ble ytterst påtrengende.

Haleror på SAS-maskin, malt av Jarle Petterson.
Haleror på SAS-maskin, for anledningen på bakken, malt av Jarle Petterson.

Like fullt forblir flyselskapets kommunikasjonsavdeling taus, slik Widerøes kommunikasjonsavdeling også holder kjeft om at bakkemannskap ved 14 flyplasser permitteres, som følge av den samme SAS-streiken.

Rett nok uttaler de seg når pressen tar kontakt, slik SAS’ informasjonssjef på Dagsrevyen i helgen kunne bekrefte at flere maskiner fløy med ledige seter – fordi passasjerene trodde flyet ikke ville gå som planlagt. Men pressemeldingene som kunne ha hindret slike misforståelser, de uteblir.

De to eksemplene er ingenlunde unike. Fremfor å komme pressen i forkjøpet, velger næringslivet å sitte på hendene og overlate hele narrativet til de kritiske røstene, i håp om at krisen blåser over før den har fått nevneverdig medieomtale. I virkeligheten derimot, er den nevnte omtalen like uunngåelig som krisen selv – tidvis til de grader at det bidrar til at den vokser seg større enn den strengt tatt hadde behøvd å bli.

Den andre tilnærmingen, selvfølgelig, er selv å ta regi på informasjonsstrømmen, men det går langt mellom hver gang vi ser slikt.

Jeg skjønner dem jo, for de er jo sjelden behagelige, disse krisene, og impulsen til å sitte stille i båten til stormen er over, er menneskelig som bare fy. Likevel tror jeg næringslivet kunne være tjent med å overlate solskinnshistoriene til markedsavdelingen, og la informasjonsavdelingen ta seg av krisehåndteringen – heller enn å holde den på armlengdes avstand.

Men hey, så er det også lett å sitte på en knaus i den vestnorske skjærgården – hvor det er langt mellom krisene og alt mulig annet – og mene. Alt jeg sier er at mange, de fleste, vil jeg hevde, går glipp av en gylden anledning når de forblir tause.

Noen som derimot har utnyttet den rådende krisen for alt hva den er verdt, er Norwegian, som har satt opp ekstra-avganger i fleng.

Den enes død, den andre brød, hva?

Norwegian-maskin. Malt som illustrasjonsbilde til nyhetssaker.
Norwegian-maskin, for anledningen i luften. Malt av Jarle Petterson.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.