Print: Samfunnsdel til kommuneplan i boks

For én måneds tid siden ble det klart at jeg fikk i oppgave å utforme samfunnsdelen til Tysnes kommunes kommuneplan for tidsrommet 2018 – 2030, et stykke arbeid som braktes til ende for én ukes tid siden. Ettersom kommunestyret skulle ha den til gjennomsyn i går, har jeg ærlig talt ikke våget å si stort mer, for gudene må jo vite hva reaksjonene i kommunestyre-salen kunne komme til å bli.

Derom vet jeg fortsatt like lite, i og for seg, ettersom jeg ikke er medlem av kommunestyret (og dermed heller ikke til stede), men jeg satser på at det falt i like god jord der som hos min oppdragsgiver i kommunen. Og katta er jo uansett ute av sekken, på den ene måten eller den andre.

Oppgaven, som skulle ende med 36 sider med målene 21 x 21 cm, har vært en sann glede fra ende til annen, og har inkludert språkvask (selv om den strengt tatt ikke var bestilt). For det er jo rart med det: etter innpå ti år på landet, er det jo ikke fritt for at man er blitt en liten nynorsk-racer, om eget skriftspråk er aldri så intakt.

Opprinnelig skulle vel dokumentet distribueres som et klassisk byråkratskriv av standard A4-format, men her hadde kommunen heldigvis bestemt seg for å prøve noe nytt – med sprekere form og en del bilder av det vi engang har å vise frem. Så skulle da også bildene bli noe av et bærende element.

Resultatet ble heller ikke så halvgærent, spør du meg. Forsiden ser du over, men jeg har lyst til å vise et lite utvalg oppslag (à to sider), mest på grunn av bildene, og da tenker jeg ikke på mine egne. Klikk på fullskjerm-symbolet for å bla i heftet (som kan navigeres med piltastene):

Tysnes Kommune Kommuneplan Samfunnsdel

Issuu is a digital publishing platform that makes it simple to publish magazines, catalogs, newspapers, books, and more online. Easily share your publications and get them in front of Issuu’s millions of monthly readers.

Heftet er trykt av lokalavisen Bladet «Tysnes», som har levert et lite stykke kvalitetsarbeid, som gjør at bildene for oven ikke engang er i nærheten av å yte trykksaken rettferdighet (takk for hjelpen, Morten H!). Tusen takk også til Tysnes kommune, som ga meg muligheten til å vise at det faktisk ikke er tull at jeg vet litt om hva jeg bedriver.

Det har vært en sann fryd!

P.S. Har du forresten hørt den siste podkast-episoden min? Hvis ikke, har du sjansen nå:

La oss fjese det: vi lever i ikke-beklagelsenes æra

De ikke utpreget ektefølte beklagelsene, slik vi kjenner dem fra barn som avtvinges unnskyldning for rampestreker, er ingenlunde av nyere dato, som vi alle vet.

Relativt nytt er det likevel at fenomenet har spredd seg langt inn i voksenrekkene – og kanskje blant de ikke fullt så voksne. Så som den nazistiske bergensrussen, med sterke aversjoner mot «feite horer» og lignende, som i ettertid har gitt uttrykk for at de beklager dersom noen føler seg støtt av nazihilsing og rasistiske, body-shamende og sexistiske utsagn. For i motsatt fall beklager de det nemlig ikke – eller så beklager de det slik jeg også finner det beklagelig – og dermed beklager – at USAs president er så infantil. Noe som tross alt ikke er min feil.

Naziruss
Russ anno 2019.

For som du sikkert vet, er en beklagelse alt annet enn en unnskyldning. Den bergenske nazirussen unnskylder like lite som forbildet deres, finansminister Siv Jensen, ber om unnskyldning for å ha oppfordret til sosialistknusing. Også hun beklager – dersom noen tok anstøt av oppfordringen, vel å merke. Ellers ikke.

Si meg, er ikke dette en språklig, enn si moralsk, unote vi bør luke ut av diskursen – før den befester seg som gangbar mynt?

Jeg er imidlertid ikke helt overbevist om at vi klarer det. I alle fall ikke så lenge vi velger oss ledere for hvem slikt er dagligdags – og som finner det helt helt comme-il-faut å opptre på en måte anstendige mennesker finner skremmende.

På den annen side kan beklagelsene tjene som presisering av at man beklager, uten dermed å be om unnskyldning. For alt det måtte være verdt (utlagt: ingenting).

Det er nok bare å se i øynene at vi lever i en epoke som anser skammen skammelig. Vi burde skamme oss over det, men gjør det neppe.

Fy for skam!

Den enes død, den andre brød: når krisen rammer informasjonsflyten

Siden en del av mitt daglige arbeid består i å håndtere og redigere pressemeldinger fra reiselivsbransjen, for regelmessig publisering borti her, er det ikke fritt for at adskillige slike passerer gjennom mine hender på daglig basis.

Det er imidlertid lenge siden jeg kunne konstatere at pressemeldinger nesten uten unntak formidler solskinns-siden av næringslivets virke – hallelujaberetningene, om du vil. For det foran nevnte nettstedet jeg redigerer, passer det hovedsakelig fint, ettersom det publiseres i regi av en organisasjon som har til hensikt å heie på og heie frem en næring og dens aktører, men her er problemet:

Når en krise blir så omfattende at du ikke kan skjule den ved å sitte på hendene, slik tilfellet nå er i SAS, skulle man tro behovet for å kommunisere med markedet ble ytterst påtrengende.

Haleror på SAS-maskin, malt av Jarle Petterson.
Haleror på SAS-maskin, for anledningen på bakken, malt av Jarle Petterson.

Like fullt forblir flyselskapets kommunikasjonsavdeling taus, slik Widerøes kommunikasjonsavdeling også holder kjeft om at bakkemannskap ved 14 flyplasser permitteres, som følge av den samme SAS-streiken.

Rett nok uttaler de seg når pressen tar kontakt, slik SAS’ informasjonssjef på Dagsrevyen i helgen kunne bekrefte at flere maskiner fløy med ledige seter – fordi passasjerene trodde flyet ikke ville gå som planlagt. Men pressemeldingene som kunne ha hindret slike misforståelser, de uteblir.

De to eksemplene er ingenlunde unike. Fremfor å komme pressen i forkjøpet, velger næringslivet å sitte på hendene og overlate hele narrativet til de kritiske røstene, i håp om at krisen blåser over før den har fått nevneverdig medieomtale. I virkeligheten derimot, er den nevnte omtalen like uunngåelig som krisen selv – tidvis til de grader at det bidrar til at den vokser seg større enn den strengt tatt hadde behøvd å bli.

Den andre tilnærmingen, selvfølgelig, er selv å ta regi på informasjonsstrømmen, men det går langt mellom hver gang vi ser slikt.

Jeg skjønner dem jo, for de er jo sjelden behagelige, disse krisene, og impulsen til å sitte stille i båten til stormen er over, er menneskelig som bare fy. Likevel tror jeg næringslivet kunne være tjent med å overlate solskinnshistoriene til markedsavdelingen, og la informasjonsavdelingen ta seg av krisehåndteringen – heller enn å holde den på armlengdes avstand.

Men hey, så er det også lett å sitte på en knaus i den vestnorske skjærgården – hvor det er langt mellom krisene og alt mulig annet – og mene. Alt jeg sier er at mange, de fleste, vil jeg hevde, går glipp av en gylden anledning når de forblir tause.

Noen som derimot har utnyttet den rådende krisen for alt hva den er verdt, er Norwegian, som har satt opp ekstra-avganger i fleng.

Den enes død, den andre brød, hva?

Norwegian-maskin. Malt som illustrasjonsbilde til nyhetssaker.
Norwegian-maskin, for anledningen i luften. Malt av Jarle Petterson.

Brosjyre for Tysnes kommune

Jeg er tildelt det ærefulle oppdraget å utforme en brosjyre som har til hensikt å popularisere og anskueliggjøre den såkalte samfunnsdelen av Tysnes kommunes kommuneplan for tidsrommet 2018 – 2030, og er allerede godt i gang.

Rimeligvis har jeg ingen anledning til å vise eksempler på layout og design midt i produksjonsprosessen, men når vi omsider er i mål, gjør jeg regning med at publikasjonen også tilgjengeliggjøres elektronisk, med dertil hørende mulighet for deling.

Under alle omstendigheter gjør jeg regning med å ha hendene relativt fulle i noen dager, men er glad for at jeg så småningom er i ferd med å vinne innpass, også på det lokale planet – og takker kommunen for tilliten.

jp_tysnes-ad002_1x46mm02

Oppdraget omfatter grafisk formgivning, med innlagt språkvask – som en del av servicen. På nynorsk, förstås.

Foto: Fiskevatnet i Lundegrend, Tysnes, med innmontert kommune-vannmerke. Eget foto.

Oversetteren som ondskapens talerør

Det har vært en voldsom halloi rundt Michael Jacksons person de siste par ukene – ikke minst siden NRK bestemte seg for å sende HBO-dokumentaren Leaving Neverland. Pussig nok var det selvsamme Jackson som, ved en inkurie nærmest, førte meg ut i oversetterfaget.

Siden det i år er ti år siden Jacksons bortgang, og siden jeg debuterte som oversetter, kunne det være greit å gjøre opp en slags status, for det har seg nemlig slik:

Få dager etter popkongens bortgang ble jeg kontaktet av et forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å oversette praktboken Michael Jackson – livet til en legende. Forlagene kivdes, med julehandel i blikket, om å være først på banen, så de trengte noen som arbeidet raskt – som selvfølgelig gjorde det desto underligere at de kontaktet en som ikke hadde oversatt én sølle bok i sitt syndige liv. Ikke desto mindre ble oversettelsen, av 192 sider à 27 x 27 cm, utført gjennom en oval helg – med alt det måtte medføre av sporadisk slendrian, og jeg kunne slutte meg til oversetternes rekker.

I lys av senere avsløringer er det lett å se at oppdraget kanskje burde ha vært forbundet med kvaler. På den annen side er det ikke oversetters ansvar å gå god for forfattere eller de biografertes moral, en konklusjon jeg også traff da jeg i tur og orden oversatte denne flotte flokken uangrende nazister fra Adolf Hitlers indre krets:

Samtlige finnes her – og saken ble vel ikke stort bedre av at jeg i fjor la siste hånd på Ilan Pappes Ti myter om Israel, som utvilsomt kunne oppfattes antisemittisk (hvor jødisk forfatteren selv måtte være).

La meg si det sånn: visst sliter jeg med anfektelser, men levebrød er levebrød (som Auschwitz-vokterne utvilsomt ville ha uttrykt det), og skal nå sant endelig sies, bidrar ethvert litterært verk til økt forståelse, om ikke aksept, for hendelser, så vel som menneskers handlinger og valg. Kall dem gjerne dokumenter som bedrer innsikten i menneskers beveggrunner – hvor ubegripelige de enn er.

Og skal jeg nå først være dønn ærlig, holder jeg det ikke for usannsynlig at Kongen av pop var skyldig i alt han nå (og allerede på 1990-tallet) anklages for. Mitt kall er ei at svare, jeg oversetter kun – og toer mine lanker.

Toppfoto: En oversetter og hans smerte, manifestert ved Michael Heatleys Michael Jackson – livet til en legende (2009).

100 år med Bauhaus

I det Herrens år 1919 etablerte den tyske arkitekten Walter Gropius (1883–1969) en høyskole for formgivning og anvendt arkitektur, som fikk navnet Staatliches Bauhaus (statlig byggehus), og som har preget ettertiden på flere måter enn vi muligens er oppmerksom på.

100 år senere kan vi fastslå at mye av det de laget den gang, stadig fremstår ytterst kontemporært og moderne, tidvis nesten futuristisk. For vi snakker ingenlunde arkitektur alene, men grafisk form, billed- og tekstilkunst, teater og endog ballet (her Oskar Schlemmers Das Triadische Ballett, fra 1926):

I år er det også gått 25 år siden jeg første gang publiserte noe om Bauhaus på verdensveven, så det er i tillegg noe av en personlig milepæl. Men da min gryende fascinasjon først gjorde seg gjeldende, en gang på 1970-tallet, var det hovedsakelig arkitekturen som fanget oppmerksomheten. Alt det andre kom senere for min del, men var på ingen måte gjenstand for mindre fascinasjon, spesielt hva den grafiske formgivningen betraff – som den grafikeren jeg engang var og er.

Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.
Joost Schmidts plakat til Staatliches Bauhaus-utstillingen i Weimar høsten 1923.

Og siden har jeg forblitt fascinert, som det vil fremgå av disse gamle postene, i «privat-bloggen»:

Czech Bauhaus – or rather: Functionalism

Visited the Prague National gallery yesterday, the Veletržní palác, to be precise, built in 1928, and according to local sources the first public functionalist building ever to be built, which I find a little hard to believe, seeing as the Staatliches Bauhaus started in Weimar back in 1919 (most readers will, however, associate the school…

Bauhaus Bergen 2: Forum kino

Forum kino i Bergen er et praktfullt, om enn skammelig forfallent, eksempel på Bauhaus-arkitektur (skjønt ornamentikk og kurvninger like gjerne kan passere som art deco) av ypperste merke, tegnet av Ole Landmark i 1936, ferdig oppført i 1946. Kinoen var den største frittliggende kinobygningen som ble tegnet i Norge på 1930-tallet (kinoene i Oslo på…

Bauhaus Oslo

Industrigata 15 a-d (i omvendt rekkefølge, hvorav d så vidt synlig til venstre). Nicolai Beer (1855-1950), 1930-1931, knipset i mai 2013. Bildet er bloggerens (og klikkbart, for større versjon), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Bauhaus Bergen

Samtlige foto bloggerens (og klikkbare, for større versjoner), men lån gjerne. Copyright forbeholdes dem som anser seg så dyktige, at de kunne levd av alt de bedriver.

Det virkelig fascinerende ved Bauhaus er imidlertid ikke dens kvaliteter – isolert betraktet, men tidspunktet for produktenes tilblivelse. Eller hva sier du til dette knippet bruksgjenstander, fra tidlig 1920-tall, som stadig er i produksjon?

Det står ikke til å nekte at Bauhaus er nært beslektet med andre stilarter som gjorde seg gjeldende ved de leiter, som De Stijl, Art Deco, futurismen og sågar dadaismen, skjønt alle med sine særegne karaktertrekk, med det til felles at de innvarslet en ny tid – en jeg muligens har latt meg hefte overdrevent ved. Men hey, vi har alle våre laster.

Årets hundreårs-jubileum har gjort lite for å dempe fascinasjonen, men tid og anledning er en annen sak. Ikke desto mindre forsøker jeg – temmelig sporadisk – å holde liv i min dedikerte Bauhaus-blogg, Buildhaus, når jeg kan (gakk gjerne bort og se).

I mellomtiden feirer jeg i det stille, skjønt jeg gjerne skulle ha gjort det i Dessau. Gratulerer med jubileet, Bauhaus!

 

 

Et lite stykke Tysnes på Ullevaal

Det kunne være fristende å smyge inn et par kamuflerte budskap om Tysnes, i de vedvarende bestrebelsene på å øke stedets folketall, som en slags subliminal-markedsføring, da jeg laget disse LED-boardsene til HSMAI Møtebørsen og HSMAI Awards, som begge fant sted i Meet UllevaalUllevaal stadion denne uken, og sørget for at jeg hadde temmelig fulle hender, mesteparten av uken. Men ta det helt med ro: det gjorde jeg ikke.

Like fullt har det vært hektisk! Uken begynte med utformingen av disse boardsene sist helg (tusen takk til fotograf Camilla Bergan, for det velvillige lånet av bildene – klikkbare, for større gjengivelser).

Det inkluderer logoen, som jeg laget ved en tidligere anledning:

Møte- og eventbørsen-logo
En simpel logotype for HSMAI Møte- og eventbørsen, i form av reinspikka typografi.

En fort gjort i en port-løsning, som alle og enhver vil se, men en som ser ut til å funke – ikke minst på avstand.

Det er sant: Khang Vinh Tran i UMC (Ullevaal Media Center) var så vennlig å skyte denne snutten for meg på dagtid (jeg står deg i evig takknemlighetsgjeld, Khang):

Teknikkens vidunderlige verden eller optisk bedrag?

Den observante leser vil muligens ha registrert at idrettsarenaenes reklameboards har en høyde på rundt halvmeteren, som skulle være mer enn tilstrekkelig for det blotte øye på banens motsatte side. Det du muligens ikke vet, er at mine originaler ikke er høyere enn hhv 48 og 64 piksler, av hvilket jeg slutter at den ene varianten var til borads av 48 centimeters høyde, den andre 64 centimeter. Formodentlig kan vi dermed slutte at én centimeter svarer til én piksel, så jeg vil jo tippe at en eller annen form for kantutjevning finner sted, men enda godt at de skal betraktes på avstand, si!

Så mye om starten på uken, som muligens har vært av det villere slaget, med forsyning av ymse logoer, nyhetspublisering og flikking i løpet av mandagen, til de to nevnte arrangementene gikk av stabelen tirsdag, der jeg skulle dekke tildragelsene på Ullevaal, fra en øy i den vestnorske skjærgården (enda godt jeg hadde fotograf på stedet!). Men først, mens jeg forberedte presentasjonen av kveldens prisvinnere, måtte jeg få ut denne, inklusive photoshopping (med hvilket jeg ærlig talt bare mener skalering og beskjæring) av 44 bilder, om jeg husker rett:

Kjempestemning på HSMAI Møte- og eventbørsen 2019

På dagtid tirsdag 8. januar var både kjøpere og selgere av reiselivs- og event-produkter og -tjenester samlet for å gjøre gode avtaler, mingle og lære av de beste innen nyttige fagområder, da HSMAI Møte- og eventbørsen gikk av stabelen på Meet Ullevaal i Oslo.

Etterfulgt av denne:

HSMAIs ærespris til Bjørn Kjos

Ingen kan ha unngått å registrere hvordan Bjørn Kjos har preget Norge og den norske reiselivsbransjen, siden han for 26 år siden etablerte utfordreren Norwegian Air Shuttle, på et marked som var preget av langt dyrere flyreiser enn vi ser i dag.

Som også måtte oversettes til engelsk (eller amerikansk, som er HSMAIs, om ikke mitt, foretrukne språk):

HSMAI Special Award to Norwegian CEO Bjørn Kjos

Not many have avoided noticing the mark Norwegian Air Shuttle – Norwegian for short – CEO, founder and majority owner Bjørn Kjos has left on Norway’s aviation, travel and hospitality industry in the years following the airline’s launch 26 years ago, in a marketplace characterized by far mor …

Før jeg kunne gi meg i kast med det dagen egentlig var forbeholdt:

Event- og reiselivsbransjen feiret sine enere på Ullevaal

Tirsdag kveld denne uken var reiselivs- og eventbransjen samlet på Meet Ullevaal i Oslo, for å feire de fremste utøverne i sine grener, for å bruke en idrettsmetafor, og feiret, det ble det, som det vil fremgå av bildene i denne artikkelen, alt under kyndig ledelse av Katarina Flatland, som tør være kjent fra utallige TV-opptredener.

Noe som inkluderte photoshopping av noen og seksti bilder – slik at jeg sant å si ikke fikk saken på lufta før påfølgende dag (bildene ble tatt fortløpende, i løpet av tirsdagskvelden).

Crazy busy

Så puh, ja … Men veldig business as usual, altså! Med formidling av flere bilder, brushet opp av fotograf Camilla onsdag kveld, ble det godt over sengetid før arbeidet med tirsdagens tildragelser var over.

Hvorpå arbeidet med ordinær nyhetspublisering på hsmai.no kunne fortsette, til jeg fredag hadde nok til å distribuere dette nyhetsbrevet (med ganske høy glam-faktor, som en vil se), som til alt overmål ble rekordtidlig ferdig denne uken, og nyss satt i distribusjon – så nå tror jeg sannelig jeg tar helg!

Med det tror jeg uken kan kalles over, men vellykket! Skjønt alt dette ingenlunde dekker forarbeidet, som for eksempel disse to banner-annonsene:

HSMAI Awards-banner
En enkel, uanimert annonse for HSMAI Awards.

HSMAI Awards-banner

Og jeg husker ikke lenger hva …

Tusen takk for utfordringene, HSMAI! Vi halte skuta i land denne gangen også!

Men neste gang, Tysnes, neste gang skal jeg se hva jeg kan få til (om jeg er villig til å risikere levebrødet, vel å merke).

God helg!

T-banen
T i O – eller Tysnes i Oslo, om en vil, som en pastisj over T-bane-logoen.

God jul!

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å ønske kunder, venner, familie og forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år, med denne tegningen av ungdomshuset her i Lunde, som strengt tatt er et falsum, ettersom det er tegnet etter et foto jeg tok sommerstid (men det ser jo veldig julete ut, gjør det ikke?).

Hvorom allting er, ønsker jeg deg og dine en fortryllende jul.

Illustrasjon: Ungdomshuset Frilund i Lunde. Egen tegning.

Kan jeg hjelpe med årsrapporten?

Nå har jeg selvfølgelig ingen kjennskap til hvor mye du avhenger av en årsberetning som tar seg godt ut, men skulle det være tilfellet, er det slett ikke utenkelig at jeg kan være til hjelp.

Gjennom de siste 35 årene har jeg bistått både finansnæring og store industriforetak med årsrapporter, så vel som med fremleggelse av kvartals-, halvårs- og årsresultater, på prent, på skjerm og på nett, og holder det ikke for helt usannsynlig at jeg også kan bidra til at dine tall tar seg godt ut – enten de er røde eller svarte, presentert i tabell-oppstillinger eller nennsomt visualisert, som i bildet over.

Hvordan det nå er med den saken, hadde det neppe skadet å ta en prat om hvordan jeg kan være til hjelp, og på hvilke plattformer, enten du kun trenger bistand til layout og design – eller til diagrammer, foto, illustrasjon, tekst og språkvask/korrektur. Ja, du vet: din alt i ett-maskin på Tysnes.

Og så mekker jeg infografikk, overrislet med piktogrammer, om du vil:

piktogrammer_flate

Alt du trenger er å sende meg en e-post – eller ringe 915 11 178.

Snakkes vi?

29. juni 2019: Hundreårsdag for en bauta

Til sommeren markerer befolkningen på Tysnes 100-årsdagen til Johannes Heggland (1919-2008), som gjennom sitt lange virke klarte å sette det lille lokalsamfunnet på det litterære norgeskartet – endog ute i den store verden.

Da vil det også være tyve år siden jeg fikk gleden av å intervjue ham, i anledning 80-årsdagen, mens ens bolde viv, som jeg ektet bare dager i forveien, fotograferte, som det fremgår av denne faksimilen:

Faksimile av Aftenposten-intervjuet med Johannes Heggland, der det for øvrig er verdt å merke seg fotografens navn, Malin Tvedt, som idet intervjuet gikk i trykken kunne føye "Petterson" til navnerekken.
Faksimile av Aftenposten-intervjuet med Johannes Heggland, der det for øvrig er verdt å merke seg fotografens navn, Malin Tvedt, som idet intervjuet gikk i trykken kunne føye «Petterson» til navnerekken.

Og intervjuet finner du her:

Intervju med Johannes Heggland

For flere litterære utlegninger, les også intervjuet mitt med May Grethe Lerum samme år (1999) – om enn for Morgenbladet:

Intervju med May Grethe Lerum

Toppillustrasjon: Tysnes-forfatteren Johannes Heggland var enormt produktiv gjennom sine 89 leveår. Illustrasjon: Jarle Petterson.