Oversetteren som ondskapens talerør

Det har vært en voldsom halloi rundt Michael Jacksons person de siste par ukene – ikke minst siden NRK bestemte seg for å sende HBO-dokumentaren Leaving Neverland. Pussig nok var det selvsamme Jackson som, ved en inkurie nærmest, førte meg ut i oversetterfaget.

Siden det i år er ti år siden Jacksons bortgang, og siden jeg debuterte som oversetter, kunne det være greit å gjøre opp en slags status, for det har seg nemlig slik:

Få dager etter popkongens bortgang ble jeg kontaktet av et forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å oversette praktboken Michael Jackson – livet til en legende. Forlagene kivdes, med julehandel i blikket, om å være først på banen, så de trengte noen som arbeidet raskt – som selvfølgelig gjorde det desto underligere at de kontaktet en som ikke hadde oversatt én sølle bok i sitt syndige liv. Ikke desto mindre ble oversettelsen, av 192 sider à 27 x 27 cm, utført gjennom en oval helg – med alt det måtte medføre av sporadisk slendrian, og jeg kunne slutte meg til oversetternes rekker.

I lys av senere avsløringer er det lett å se at oppdraget kanskje burde ha vært forbundet med kvaler. På den annen side er det ikke oversetters ansvar å gå god for forfattere eller de biografertes moral, en konklusjon jeg også traff da jeg i tur og orden oversatte denne flotte flokken uangrende nazister fra Adolf Hitlers indre krets:

Samtlige finnes her – og saken ble vel ikke stort bedre av at jeg i fjor la siste hånd på Ilan Pappes Ti myter om Israel, som utvilsomt kunne oppfattes antisemittisk (hvor jødisk forfatteren selv måtte være).

La meg si det sånn: visst sliter jeg med anfektelser, men levebrød er levebrød (som Auschwitz-vokterne utvilsomt ville ha uttrykt det), og skal nå sant endelig sies, bidrar ethvert litterært verk til økt forståelse, om ikke aksept, for hendelser, så vel som menneskers handlinger og valg. Kall dem gjerne dokumenter som bedrer innsikten i menneskers beveggrunner – hvor ubegripelige de enn er.

Og skal jeg nå først være dønn ærlig, holder jeg det ikke for usannsynlig at Kongen av pop var skyldig i alt han nå (og allerede på 1990-tallet) anklages for. Mitt kall er ei at svare, jeg oversetter kun – og toer mine lanker.

Toppfoto: En oversetter og hans smerte, manifestert ved Michael Heatleys Michael Jackson – livet til en legende (2009).

Nå går det bare én vei

Ens siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om Israel, ligger på fjerdeplass på Tronsmos Ti på topp, etter én sølle uke i salg:

Noe som rimeligvis helt og holdent beror på oversettelsen, förstås. Men seriøst, det later virkelig til at boken er vel mottatt, tross sin forholdsvis smale tematikk.

Ellers hadde Klassekampen dette oppslaget i dag:

Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).
Ilan Pappe-intervju i Klassekampen mandag 12. mars 2018 (faksimile).

Mens Vårt Land hadde dette på trykk sist onsdag:

Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.
Ilan Pappe-intervju i Vårt Land onsdag 7. mars 2018.

Og så har vi denne, naturligvis, hos LO-magasinet Fri Fagbevegelse sist fredag:

Myteknusing fra Midtøsten

Og det er sant … Dagbladet publiserte dette på nett i dag (ventelig på papir i morgen):

– Trump er det beste som har skjedd Israel og palestinerne

Ingen anmeldelser foreløpig (?), men NRK P2s Verdibørsen har visst boken og forfatteren på tapetet med det første.

Og skulle du fortsatt være usikker på hva det går i, har jeg sakset dette fra forlagets presentasjon:

Femti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Oversatt av Jarle Petterson, etterord av Jørgen Jensehaugen.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel» før oversettelse.

Senere publiserte artikler:

En spennende helg

La meg først begynne med å avkrefte eventuelle rykter om at bloggposten er et forsøk på å vinne pris for kreative overskrifter. Det er den, som man vil forstå, definitivt ikke, men siden helgen primært er spennende for meg, for andre kanskje ikke like mye, er det bare rett og rimelig at det gjenspeiles i overskriften.

Med den presiseringen unnagjort, er helgen spennende av fire, til nød fem grunner:

  1. Min siste oversettelse, Ilan Pappes Ti myter om israel, er kommet i hus – og oversetteren er svært fornøyd (i alle fall inntil jeg blir den første trykkfeilen vàr)
  2. Jeg i dag runder mine første 56, og gjør regning med at både kroppslig og mentalt forfall kommer til å gjøre seg gjeldende i løpet av dagen
  3. Jeg er i ferd med å legge siste hånd på en video, på bursdagen selveste, som del av et større prosjekt
  4. Italienerne går til urnene, for ventelig å gjeninnføre fascismen
  5. Det årlige Oscar-evenementet utspilles i natt (som om det bryr en, men ikke desto mindre)

Feiringen – av samtlige begivenheter – har foregått i ytterst beherskede former, for når alt kommer til alt, forblir man til syvende og sist en sølle familiemann. Foruten at verdens generelle tilstand muligens ikke påkaller festligheter, naturligvis. Så pass svartsyn syns jeg vi kan unne oss, bursdag eller ei.

Hvorom allting er: Godt valg, Italia – og god søndag, allihopa (eller god sønndag, mamma)!

P.S. Mens vi er inne på videoproduksjoner, kunne jeg simpelthen ikke styre meg, her i går (klikk høyttaler-ikonet, om lyden uteblir):

Møt Ilan Pappe

Observante lesere vil ha registrert at jeg nylig oversatte den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappes Ti myter om Israel, som skulle være i bokhandlene om få uker – og i alle fall innen Pappe selv stiller til debatt på Litteraturhuset.

Skulle du være interessert i Palestina-Israel-komplekset, har du anledningen nå – i alle fall om du bor i Oslo-området (noe jeg dessverre ikke gjør, men hvem vet …):

Jeg er for øvrig, forstår jeg nå, den første som har oversatt Ilan Pappe til norsk:

Kort om boken

Ti myter om IsraelFemti år etter starten på okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, tar denne boken et grundig oppgjør med ti av de mest omstridte temaene i Israels historie. Fra tiden da de første jødiske bosetterne ankom Palestina frem til våre dager, viser den anerkjente israelske historikeren Ilan Pappe hvordan Israels offisielle historiefremstilling er bygget på en rekke oppkonstruerte feilslutninger, som har hatt katastrofale følger for palestinerne, og er et hinder på veien mot en fredelig løsning på konflikten. Pappe undersøker blant annet sannhetsverdien i påstandene om at palestinerne forlot sitt hjemland frivillig i 1948, og at seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig». Videre viser han hvordan Oslo-avtalen, fremfor å være et gjennombrudd i fredsforhandlingene, bidro til å forverre situasjonen for de okkuperte og undertrykte palestinerne, og han forklarer hvorfor tostatsløsningen ikke lenger er en farbar vei.

Ilan Pappe (f. 1954) er israelsk historiker og politisk aktivist. Han er professor ved Institutt for samfunnsvitenskap og internasjonale studier ved Universitetet i Exeter, og sentral i den internasjonale  BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions). Han er forfatter av over femten bøker, blant annet den bestselgende The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) og The Idea of Israel (2014).

Ti myter om Israel ble utgitt på Verso i 2017, og er den første av Ilan Pappes bøker som er oversatt til norsk.

Sammen med Edward Said er Ilan Pappe den mest  overbevisende fortolker av palestinsk historie.

– The New Statesman

Ilan Pappe er Israels modigste, skarpeste og mest prinsippfaste historiker.

– John Pilger

En av de mest toneangivende israelske dissidentene som lever i ­eksil … Han er også en av få israelske forskere på konflikten som  skriver om palestinernes side med dyp kunnskap og empati.

– Avi Shlaim, The Guardian

Boken får du kjøpt hos Solum forlag.

Foto: Den israelske statsviteren og forfatteren Ilan Pappe. Fotograf: L.Willms/Wikimedia Commons.

Et spennende oversettingsprosjekt

Som mer enn bare litt interessert i Midtøsten-konfliktene, den mellom palestinerne og Israel inkludert, er det med iver og glød jeg gir meg i kast med oversettelsen av den eksilisraelske historikeren og dissidenten Ilan Pappes Ti myter om Israel, som den i alle fall heter i min oversettelse, ettersom originaltittelen engang er Ten Myths About Israel. Så får forlaget selvfølgelig gjøre som det vil.

Boken utgis i forbindelse med det forfatteren betegner som markeringen av 50 års israelsk okkupasjon, men alt det kan du lese mer om her, ettersom den alt er utgitt i Storbritannia.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
TIL OVERSETTELSE: Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel», på herværende oversetters bord.

Og man er i gang! Rett nok foreløpig kun med en gjennomlesning, så jeg slipper å komme halvveis i oversettelsen, før det går opp for meg at jeg har oversett eller misforstått en helt avgjørende premiss eller noe. Det har skjedd før!

Men altså i gang – og det føles godt!